Sensitivitetens velsignelse og forbannelse

Å være ekstra sensitiv kan være et klassisk tveegget sverd, skriver Gabor Maté.

«Ikke vær så veldig sensitiv», får mange ofte høre. Men andre ord, «Ikke vær så veldig deg selv». Genetisk sårbarhet koder ikke for sykdom, men det kan bidra til sensitivitet hos en person som blir mer påvirket av livets omskiftninger enn en som er mer robust anlagt – en langt fra uvesentlig konsekvens. Sensitive mennesker føler mer, sterkere og dypere og blir lettere overveldet av stress, ikke bare subjektivt sett, men også fysiologisk.

For eksempel kan både mennesker og aper arve gener som er involvert i produksjonen av bestemte kjemiske stoffer i hjernen, som serotonin, som gjør dem mer sårbare for negative opplevelser, eller motsatt, mer mottakelige for positive opplevelser. (Og sensitivitet er selvsagt også et kontinuum.)

«Gener påvirker hvor sensitive vi er for omgivelsene, og dette miljøet påvirker hvor relevante genetiske forskjeller er.» Det sier den fremstående genetikeren R. C. Lewontin. «Når omgivelsene endres, starter spillet på nytt.» Noen opplever mer smerte og vil derfor ha større behov for å flykte inn i den typen tilpasning som mental sykdom eller avhengighet representerer. De har et større behov for å koble ut, dissosiere, spalte seg og lage seg fantasier for å forklare en virkelighet som ikke er til å holde ut.

Tom Boyce, som er professor i pediatri og psykiatri ved University of California i San Francisco, kaller disse barna orkideer, «de er ekstremt sensitive for omgivelsene, noe som gjør dem særlig sårbare under belastende forhold, men også usedvanlig livskraftige, kreative og fremgangsrike under støttende og omsorgsfulle omstendigheter».

De samme «sensitivitets»-genene som kan bidra til å forsterke mental lidelse under belastende forhold, kan, under positive omstendigheter, bidra til å fremme sterkere mental resiliens og dermed livsglede. Mennesker som er sensitive, har anlegg for å være mer årvåkne, innsiktsfulle, oppfinnsomme, kunstneriske og empatiske, så fremt følsomheten ikke ødelegges av dårlig behandling eller forakt. De mest sensitive av oss er også de som har gitt oss varige kulturskatter, og mange av dem har opplevd intens smerte livet gjennom. Sensitivitet kan være et klassisk tveegget sverd, både en velsignelse og en forbannelse.

Mange av dem jeg har møtt som har mental «sykdom», har disse kvalitetene, enkelte i forbløffende grad. Da jeg studerte medisin, hadde jeg en uforglemmelig samtale med en ung psykotisk mann på min egen alder. Han var lang og hengslete og så på meg med et gjennomtrengende blikk mens jeg bombarderte ham med spørsmål knyttet til et meningsløst forskningsprosjekt, en oppgave jeg fikk betalt for. Inni meg var jeg imponert over innsikten han hadde om livet, samfunnet, tilværelsens gåter og om mennesket. Mens jeg lyttet, ønsket jeg at jeg hadde tilgang til den typen bevissthet.

Les mer om boken «Myten om det normale», som teksten er hentet fra.