Romantikk tvinger folk til å forkle seg

Romantikk handler om å skjule sitt sanne jeg og gi hverandre umulige løfter, mener Sobonfu Somé. I landsbyen hvor hun vokste opp, starter parforhold med noe annet.

De fleste forholdene jeg ser rundt meg i den vestlige kulturen, starter helt på topp, der man kjenner på den gode følelsen av å være forelsket. Man har riktignok alt dette stresset med dating, som jo er så frustrerende, du må gå ut med vedkommende, du er redd for at det ikke vil fungere, at det bare vil falle sammen. Men etter hvert fungerer alt strålende, og du er i paradiset. Dette er forholdet helt der oppe på toppen.

Men så er det slik at et forhold må vokse, det må alltid være i bevegelse, og hvor skal det gå videre når det allerede er på topp? Det er ikke enkelt å finne noen måte det kan fortsette å sirkle rundt toppen på. Dermed vil det som oftest begynne å gå nedover. Under andre forhold, altså der fellesskapet støtter opp rundt forholdet mellom to mennesker, vil det begynne i enden av bakken. Felleskapet og det åndelige dytter det oppover med støtte i ritualene, og gradvis kommer det seg helt opp. Når paret endelig når helt til topps, gjør de det i samhørighet med et helt fellesskap.

Jeg så aldri på unge menn i landsbyen med romantisk eller seksuell interesse før jeg giftet meg. Det er viktig å forstå at i landsbyen ser man på mennesker på en annen måte. Man ser ikke på andre mennesker som en kilde til seksuell tiltrekning. Man ser andre hovedsakelig som brødre, søstre og venner. Vi har et godt forhold til mennesker av motsatt kjønn uten noen form for seksuelle følelser. Jenter og gutter vokser opp med å anerkjenne hverandre som ånder, som brødre og søstre, uten at seksualitet blandes inn i det. Det er slik man blir oppdratt i landsbyen.

De eldre lærer oss at hvis forholdet vårt til mennesker rundt oss fokuserer på seksuell tiltrekning, så minker det vår evne til vennskap, og øynene våre vil ikke la oss se andre slik de virkelig er. I dag vil du se den samme typen romantisk kjærlighet i byene i Vest-Afrika som du ser her. Påvirkningen fra TV og film gjør seg gjeldende over alt. Romantisk kjærlighet handler om en tiltrekning som avskjærer ånd og fellesskap, og som lar to mennesker finne opp et forhold på egen hånd. Det er det motsatte av et forhold som lar seg veilede av ånd.

Romantikken ignorerer alle de stadiene hvor man kommer sammen åndelig, hvor vi begynner ved foten av fjellet og gradvis klatrer mot toppen i fellesskap. Romantikken lar ikke den virkelige personligheten til de involverte skinne gjennom. Den fremmer anonymitet og tvinger menneskene til å forkle seg. De eldre vet at hvis man begynner et forhold med romantikk, er det som oftest slik at mange ting holdes skjult, og det vil ta mange år før man finner frem til partnerens sanne personlighet. Såfremt du får sjansen til det. Jeg vet at noen mennesker lever hele livet sitt sammen med en fremmed.

Romantisk kjærlighet passer ikke inn i landsbyen. Det fungerer rett og slett ikke. Den type lidenskap, sterke følelser og forbindelse som vestlige mennesker søker i et romantisk forhold, søker landsbyfolket hos åndene. Når romantisk kjærlighet har slik makt i Vesten, så er det i virkeligheten et symptom på adskillelse fra det åndelige. Romantikk, slik jeg forstår det, er den veien man kommer sammen på som leder til bryllupsreisen. I løpet av denne euforiske tiden gir man hverandre noen umulige løfter. Når du kommer hjem igjen, innser du at disse løftene umulig kan oppfylles, så du stålsetter deg og håper at alt vil ordne seg til det beste. Så begynner ting å rase sammen.

Romantikken innebærer å måtte skjule sitt sanne jeg for å bli akseptert. Det begynner med at vi gjør alle mulige små ting for partneren vår mens vi forsømmer våre egne følelser, helt til vi kommer til et punkt hvor vi er helt utmattet. Det hadde vært bedre hvis man helt i starten kunne sagt: «Så mye kan jeg gi deg, det er så langt jeg kan gå. Det er mulig jeg kan gå lenger med din hjelp, men jeg vil ikke gi deg et falskt bilde av meg selv.» Uten denne typen ærlighet blir partneren vår sittende og lure: «Jøss, er dette det samme mennesket som jeg giftet meg med?» Han blir sittende og rive seg i håret mens han lurer på om han er tilregnelig eller om partneren hans er utilregnelig.

Mennesker i Vesten må alltid huske på at den energien som vibrerer i dem, sender ut en beskjed som bare enkelte mennesker vil reagere på. Når de søker et annet menneske, må de gjøre intensjonene sine tydelige, og de må fortsette å være tydelige når de har etablert et intimt forhold. De må hele tiden granske seg selv for å være sikre på at de er på linje med sitt sanne selv.

Sobonfu Somé vokste opp i Burkina Faso. Boken «Intimitetens ånd» ble utgitt på Flux i 2015, her skriver hun mer om sin kultur og hvordan hun traff ektemannen.