Positiv tenkning kan stå i veien for selvinnsikt

Jo mer du stenger angsten ute med «positive tanker», fornektelse eller dagdrømmer, jo lenger vil stresset virke på deg. Den kanadiske legen Gabor Maté råder oss ikke til å tenke positivt, men til å tenke ærlig.

I en studie som gikk over nesten to år, fant man ut at brystkreftpasienter med en hang til søte dagdrømmer hadde dårligere prognoser enn de deltakerne som var mer forankret i virkeligheten. Det samme gjaldt kvinner som rapporterte om færre negative følelser.

I en annen undersøkelse av kvinner med tilbakefall av brystkreft fant man at «kvinner som rapporterte lavt når det gjaldt [psykologisk] stress ... som ble beskrevet av andre som «godt tilpasset» hadde større sannsynlighet for å være døde ved oppfølgingen et år senere».

En generell oppfatning går ut på at positive følelser må føre til god helse. Det er riktignok sant at ekte glede og tilfredshet forsterker fysisk velvære. Men «en positiv» sinnsstemning som genereres for å stenge psykisk ubehag ute, svekker  motstandsdyktigheten overfor sykdom.

Hjernen styrer og integrerer alle aktiviteter i alle organer og alle systemer i kroppen, samtidig som den koordinerer vår samhandling med omgivelsene. Denne regulerende funksjonen avhenger av en tydelig anerkjennelse av negativ påvirkning, faresignaler og tegn på indre uro.

Hos barn som kronisk opplever å få motstridende meldinger fra omgivelsene, vil det oppstå en svekkelse av hjernens utviklingsapparat. Hjernens evne til å vurdere omgivelsene minsker, noe som omfatter dens evne til å skille mellom det som er nærende og det som er toksisk.

Mennesker som er blitt skadet på denne måten, tar oftere enn andre beslutninger som fører til enda mer stress. Jo mer de stenger angsten ute med «positive tanker», fornektelse eller dagdrømmer, desto lenger vil stresset virke på dem og desto skadeligere er det.

Negative tanker av det ærlige slaget vil uunngåelig lede oss til områder med smerte og konflikter som vi tidligere har unngått. Det kan ikke være annerledes. Barnets overveldende behov for å unngå smerte og konflikter har ansvaret for de personlighetstrekkene og mestringsstrategiene som senere gjør den voksne disponert for sykdom.

Natalie, som har multippel sklerose, holdt ut med sin alkoholiserte og voldelige mann. Hun pleiet ham trofast gjennom konvalesens etter to kreftoperasjoner, og tolererte både sutring og urimelige krav. Selv nå, flere år etter at han døde, klarer hun ikke å avslå andres forventninger.

«Det har gått fem år, og jeg har fortsatt ikke lært at jeg må begrense meg. Kroppen sier stadig vekk nei, mens jeg kjører på. Jeg lærer aldri.» Natalies forklaring? «Sykepleieren i meg lar meg ikke stanse.» Dette forteller hun seg selv, som om det faktisk fantes en mektig «sykepleier» inni henne som styrte atferden hennes.

Når Natalie ikke sier nei, vil hun antakeligvis føle seg stresset og få sykdomsanfall. For å fri seg fra den typen stress, må hun akseptere den smertefulle sannheten om at det er hennes egne valg, basert på barndomsopplevelser, som gjør henne ute av stand til å møte egne behov.

Mange mennesker er avstengt fra selvinnsikt og personlig vekst fordi de klamrer seg til myten om sin «lykkelige barndom». En smule negativ tenkning ville gi dem styrke til å gjennomskue det selvbedraget som bidrar til at de sitter fast i selvskadende atferdsmønstre.

Teksten er et utdrag fra «Når kroppen sier nei» av Gabor Maté. Les mer om boken

Kilder til forskningsresultater i starten av teksten: 1) Mogens R. Jensen, «Psychobiological Factors Predicting the Course of Breast Cancer», Journal of Personality 55, nr 2 (juni 1987) 2) Sandra M. Levy, «Behavior and Cancer» (Jossey-Bass, 1985).