Norge trenger nye visjoner
Vi trenger andre samfunnsvisjoner enn mest mulig overflod. Hva slags mål kan være både bærekraftige og inspirerende? Tre menn med mye livserfaring snakker om temaet.
FLUX v/ Henrik B. Tschudi: Vi lever i en verden som er i utakt med seg selv. Hva med Norge i denne verden? La oss skissere tre tenkemåter: 1) Her gjelder det å trygge meg og mitt, her gjelder det å sikre Norge, vi trenger så mye vi bare kan skrape sammen, vi kan aldri ha nok å gå på. 2) Her i Norge har vi det vi trenger og vel så det, nå må vi dele litt mer med andre. 3) Norge har alle muligheter til å bli en modell for andre land, en inspirasjon for andre til å bygge et godt samfunn, et trivselssamfunn, et samfunn hvor kvalitet går foran kvantitet.
ØYSTEIN DAHLE: Mer enn noe må Norge kunne være et sted å begynne. Vi har for lengst mer enn nok av alt vi trenger, vi har rike ressurser, vi har ingen fiender å demme opp for, vi har en fantastisk natur å boltre oss i. Vi må få i gang en bevisstgjøring, vi må gjøre noe med ressursforbruket, og vi må kunne gjøre dette til en positiv oppgave. Det er mange som vil bruke sin makt til å hindre forandring, fordi de har kortsiktige perspektiver og søker kortsiktig avkastning på penger.
GUTTORM FLØISTAD: Vi har ikke bruk for overflodssamfunnet. Vi har behov for nettverk, et sted å være fra og et sted å komme tilbake til. I dag er det mange som går på tomgang og ikke vet om noe annet å fylle opp med enn underholdning. Man må holdes under, ellers faller man.
DAHLE: For femti år siden var det en jobb å gjøre. Da var visjonen Alle folk i arbeid. Nå trenger vi andre visjoner. Norge er faktisk en stormakt med den investeringskapasiteten vi har. Vi kunne investere i en bærekraftig fremtid, isteden for å gå generelt ut i verdens industriselskaper. Der ville vi kunne bidra til å akselerere prosesser som nå begrenses av mangel på penger. Det ville bli lagt merke til i verden og hjelpe til å fremskynde andre prosesser.
FLUX: Oljefondet er en fenomenal ting. Oljen er lagret opp gjennom millioner av år. Da blir det også naturlig å bruke den til noe som har forebyggende og positive langsiktige virkninger for et større fellesskap. Nettverket av årsakssammenhenger er større og mer uoversiktlig enn vi aner. Det er en av grunnene til at vi må sette ned tempoet og gi oss selv den tiden vi trenger til å søke en større helhet og sammenheng i det vi foretar oss. Og ikke minst begynne med en smule ydmykhet.
FLØISTAD: Det er nettopp dette filosofien skulle handle mer om – tankemodeller og hvordan de virker i praksis. Mulighetene er mange til å utvikle dette videre.
DAHLE: Askeladden er ingen dårlig modell. Vår moderne måte å leve på er Per og Pål, som går raskeste veien etter gull og glitter. Men Askeladden finner bestandig noe han kan bruke. Han er litt naiv i god forstand, han er kreativ og ganske åpen for omgivelsene og det som skjer rundt ham.
FLØISTAD: Du finner sikkert mye utrygghet som drivkraft bak et overdrevent forbruk. Jeg tror også du finner en underliggende og udefinert lengsel. Vi vil jo noe mer enn å kjøpe ting og reise omkring. Det gjelder å ikke gå i den fellen at du forbinder lavere forbruk med ubehag, med noe negativt. Tvert imot, du kan gjøre det til noe positivt. Det negative ligger i å sette oss selv i et økonomisk avhengighetsforhold til fremtiden, med økonomiske forpliktelser i så mange retninger at det stenger for annen handlefrihet.
FLUX: I større land blir man fortere maktesløs. Det kan være lettere i vår krok av verden. Ikke slik at vi må dele ut alt til de som er dårligere stilt, men i det minste slik at vi selv går inn for å bygge et sunt og bærekraftig samfunn. Et samfunn det kjennes godt å bo i på lengre sikt. Et samfunn som kan inspirere andre til å gjøre noe lignende.
Henrik B. Tschudi er grunnlegger av Stiftelsen Flux. Guttorm Fløistad er professor emeritus i idéhistorie. Øystein Dahle er naturvenn med bakgrunn fra næringslivet. I boken «Visjoner for Norge» snakker de mer om sentrale samfunnsspørsmål.