Nærhet, kamp og brunsnegler

Endelig er Nærhet i tastenes tid her! Antisuperforfatter Kristine Storli Henningsen har nå gitt ut en bok som handler om nettopp nærhet i sine mange aspekter. Hun snakker blant annet om nærhet mellom barn og foreldre, nærhet mellom likekjønnede venner, nærhet til fremmede, og nærhet mellom kjærester.

I dag deler vi et redigert utdrag fra kapittelet om nærhet i kjærlighetsrelasjoner. Er du en brunsnegle etter nærhet, eller leder du i kampen fordi du gjør din nærhet eksklusiv?

Belaster vi kjærlighetsforholdet for mye, ved at vi skal prøve å være nær på så mange plan? Hjemme prøver mange av oss å være kjærester, foreldre, bestevenner og arbeidskamerater – på en gang. Det finnes ingen annen relasjon i verden vi krever så mye av. Er det mulig å oppsøke deler av nærheten andre steder, eller må den ene være alt? Jeg satt og grublet over disse spørsmålene, da jeg fikk inn en tekstmelding fra en venninne: Faen, så ble det dårlig stemning her igjen. Jeg ville så gjerne se ham da jeg kom hjem fra jentetur, med en gang, og så ville han vente til i morgen fordi han er sliten. Jeg hadde gledet meg sånn til å se ham! Nå lurer jeg på om han egentlig vil gjøre det slutt.

Gjenkjennelig? Mangel på nærhet gir mange rom for tolkninger. Det er på mange måter bakvendt i et kjærlighetsforhold: Den som har minst behov for nærhet sitter oftest med esset på hånden. Den som trenger nærheten mest, har minst makt. Det er like merkelig som personen i rommet som ikke liker katten, og som katten konstant stryker seg inntil.

Den nærheten som er vanskelig å få, nærmest uoppnåelig, er ofte mest attraktiv for oss. Er det grunnen til at vi jenter ofte løper etter bad boys, som vi vet ikke vil gjøre oss noe godt? Vi ville fått det langt bedre med en snill gutt, det vet vi jo. Han vi kan gråte på skulderen til, han vi føler har så mye østrogen i skrotten at han kunne vært en venninne. Samtidig ser han ganske bra ut, og han kunne blitt verdens beste pappa og ektemann. Denne mannen risikerer å tape mot en fyr som kjører motorsykkel og løser konflikter med tatoverte never. Eller en rastløs og vakker poet som trenger kunstnerisk frihet langt mer enn han trenger deg. 

Mennesker som har et sterkt behov for nærhet gir ingen signaler om eksklusivitet. Dermed blir det ofte slik at de som trenger nærhet mest, får det minst. Jeg kan selv huske hvordan det var å ha en kjæreste som stadig ville være nær meg, fysisk og mentalt. Han søkte bekreftelse og trygghet. Det drepte den lille flammen som var mellom oss, raskt og effektivt. Til slutt ble han som en brunsnegle jeg ville klippe i to. Jeg begynte å fly etter uoppnåelige bad boys, og ble kanskje en brunsnegle der. Samtidig kravlet min kjærestebrunsnegle rundt etter meg.

Mange kvinner ligger seg til nærhet. Det blir som en form for prostitusjon, der de har sex med en fyr for å få ligge på armen hans etterpå. Dagen derpå kommer den følelsesmessige hangoveren, som kan være langt større enn tømmermenn og tørr hals. Hvorfor lå jeg med ham når jeg ikke hadde lyst? Føltes det ikke som om han ville trekke armen til seg mens jeg lå på den, som om han ikke kunne vente med å komme seg bort? Jeg har vært der selv, flaut nok, inntil jeg skjønte følgende: Du kommer ikke nærmere en fyr ved å gi nærhet. Du må gjøre motsatt, spille «hard to get». Du må gjøre nærheten din eksklusiv. Alt som ikke gis ved dørene, eller bare gis i små porsjoner, blir mer eksklusivt. Med andre ord: Det er aldri lurt å løpe etter. Det gjelder i tenårene, det gjelder i ekteskapet og det gjelder i det meste annet. Alle burde følge rådet som ofte gis på hundekurs: Løp ikke etter bikkja når han stikker av. Da løper han bare enda lenger bort. Snu ryggen til og gå andre veien. Da er sjansen større for at han snur og kommer etter deg.

Jo mer du maser om nærhet, jo nærere du vil være, jo mer frastøter du deg gjerne den andre. Nærheten må ha en grense. Regulerer ikke du deg i forhold til en annen, må vedkommende regulere seg i forhold til deg, for å få puste og kjenne at han ikke mister seg selv. Derfor gir jeg alltid dette rådet til venninner, også hun som nettopp tekstet meg: Ikke mas på ham. Gi ham rom. Si det er greit. Antakelig har det ikke noe med deg å gjøre, han trenger bare å være alene. Har det noe med deg å gjøre, blir det bare verre om du maser. Mangel på oksygen er den mest effektive metoden for å kvele en gnist.