Livsviktig galskap

Hans Christian Medlien har etablert sitt eget land på Hedmarken. I boka Tider er kommet viser han hvor mye én persons innsats kan bety. 

Hans Christian Medlien sier han har gitt seg med underholdning og begynt med overholdning. Det betyr at han overholder mer av det han lover seg selv. Likevel har han skrevet en underholdende bok, om holdninger vi trygt kan anbefale.

Den selverklærte krusedullfilosofen gjør mer enn å leke med ord. I 1999 tok han initiativ til fristaten Lucky Næroset i Ringsaker. Det som begynte som et stunt for å redde lokalskolen, er nå blitt til Landet for undring og fantasi på hjemgården. Lucky-epoken er over, og nye tider er kommet.

Medlien starter med titlene og skaper innholdet etterpå, som De utenkte tankers tårn og Djupskolen. Slik har humor, fantasi, galskap og mot utviklet seg videre til krusedullfilosofien, den grønne tråden i boka.

Tror du påhengsmotoren oppsto som resultat av et kommersielt behov? spør han. Nei, oppfinneren Ole Evinrude ville komme raskere over innsjøen for å besøke kjæresten sin. HC Medlien har den samme lidenskapen for å få verden på bedre kurs. Boka er en gullgruve for ungdom som enda ikke har resignert til vanetekning, antidepressiva og høye CO2-utslipp.

For voksne kunne Medlien blitt en skarve klovn hvis han bare hadde vært ordbruker. Men han har utrettet mer enn en førsteklasses ordfører. Da nærskolen var reddet, bygde Lucky-regjeringen skole i Sierra Leone. Nå utvikles et boligfelt på Næroset i Luckys ånd, med gode samarbeidspartnere. Hadde alle forfattere og foredragsholdere vært like praktisk anlagte, ville Norge vært en eneste stor økolandsby.

HC pleier å si at en idé ikke er ordentlig god før du kan ta bilde av den. På Medliens språk er ViRus den lykken man føler over å ha realisert en god idé sammen med andre: «Ta imot energien fra de forbannede vreders hendelser underveis, krum ryggen, knytt nevene og stålsett blikket. ViRusen er verdt det hele».

Forfatteren lurer fælt på hvorfor forholdsregler bare skal være en forberedelse på katastrofe. Isteden vil han ruste seg for plutselige, positive hendelser. Han ønsker seg et land av ansvarsbevisste aktivister, fremfor kravstore «pasifister». Gjør du noe meningsfullt, eller er du bare full av meninger? Her vil vi komme med en advarsel: Boka kan gi et akutt behov for å snu opp-ned på lokalsamfunnet.

Appropos advarsler, så vet vi at røyking kan føre til en langsom og smertefull død. Det står på pakken, og likevel klarer ikke folk å slutte. Medlien ser den samme advarselen på jordkloden. Hvorfor klarer vi ikke å slutte med overforbruk? Hvem skal lære bort gleden ved å klare seg med mindre? Forfatteren gjør et tappert forsøk med denne teksten på en t-skjorte: «Forbruk eller bruk for?»

Boka er altså proppfull av ordspillbaserte ideer, og den beste må være det omvendte politiet. Politi er de som straffer folk for dårlige gjerninger. Itilop, derimot, er de som roser folk som gjør en positiv forskjell. Vi trenger itilop-patruljer som ser initiativtakerne, inspirerer ildsjelene og bekrefter de som tar i et tak uten å få medalje. Medlien avslører også sine egne inspirasjonskilder, deriblant boka «Hva i huleste vet vi?» fra Flux.

Moralen er: Det viktigste lokalvalget er det som skjer oppi knotten vår hver dag.