La synergien fylle ditt sinn

Guri Melby har helt sikkert rett: Vi trenger nye fag i skolen. Selv om hun etter hvert ble litt selvkritisk etter et offensivt førsteutsagn, er det sikkert noe i det. Det er nye tider, vi er (nesten) verdens beste samfunn og vi har elbiler med lang rekkevidde. Kan det da være nødvendig at de lutryggede, koronarestriksjonsutsatte ungdommene skal streve med å lære om kvinnas stilling i føydalsamfunnet (hva nå det var igjen)?

Ja, det er kanskje for stor emnejungel elevene må gjennom. Kanskje de må få fag som er mer oppdaterte og tilpasset et liv i 2021. Sannsynligvis er denne prosessen i gang i direktoratet, og statsrådens euforiske utbrudd må bare tolkes som at de er i første fase av prosjektet, der fantasien og energien går hånd i hånd og alt er lov. Da er det ikke like lett å holde igjen - når hallelujaen bukter seg hemningsløst gjennom kroppen.

For i 2021 er det andre ting som kreves for å bli en god samfunnsborger, for å bygge landet. Nasjonsbygging foregår nå først og fremst digitalt. Landbruksoppgjøret forteller oss egentlig bare en ting; primærnæringen bør legges ned og erstattes av noe annet. Noe mer dynamisk og tidsriktig. 

Hvilke fag kan da være aktuelle for å understøtte denne utviklingen og dra samfunnet videre ut fra møkkagreipets klamme klo?

Identitet er viktigere enn noen gang. Du skal bygge ditt jeg, slik at du står støtt både sosialt og profesjonelt. Du skal bygge nettverk, du skal bli likt i enhver himmelretning og du skal se overraskende bra ut. Så identitetsfaget burde være et selvsagt fag å satse på. På det personlige plan trenger man nemlig en plan for å kunne framstå som den utgaven man vil være. Gjennom å skape seg selv gjennom de riktige media blir man etter hvert den utgaven av seg selv som er nødvendig for å tiltrekke seg alle de riktige, vakre menneskene som skal fylle livet med lykke og medgang. Som tettsted og kommune er også identitet viktig for å ikke tape seg selv i vrimmelen av sammenslåtte fylker, regioner og leikarringer. For ikke å si alle nasjoner og mikrostater som forsøker å kjempe om oppmerksomheten globalt. Og hvem kan vel ha en bedrift eller kommune uten et slagord som skaper den riktige identiteten – for ikke å si synergien? Som gjør at alle medarbeidere strekker seg det lille ekstra og har minst en gruppeklem om dagen. 

I tillegg er det nå slik at utdanningsnivået stiger i befolkningen. Master er et minimum for å kunne selge jordbær som sommerjobb. Og HMS-dokumentene som følger med blir tilsvarende mer og mer omfattende. Før man vet ordet av det er man også et miljøfyrtårn. En slik tiltakende dokumentmengde krever folk som evner å uttrykke seg fyldig og langtekkelig uten å bli hverken konkret eller rettslig gribbemat. Norskfaget må derfor styrkes og utvides til å ta inn dokumentasjonskompetanse. I kjølvannet av dokumentasjonsbølgen følger også en strøm av jobber som i stor grad dreier seg om å sende de nevnte dokumenter mellom ulike instanser i uoversiktlige sirkler – og med en grunnleggende energiøkonomisk tilnærming til effektivitet og deadlines. For å håndtere slike jobber er nevnte egenskap gull verdt. Dette er et fagområde for framtida. 

Reality har kommet for å bli. Der dette før ble latterliggjort, har vi i 2021 skjønt at det i stedet er en karrierevei og i bunn og grunn grundervirksomhet. For det å delta og utmerke seg på realityserier, er en inngangsport til å være gjest på talkshow, som igjen gjør at man blir kvalifisert til å lage egen podkast (der man inviterer andre som har vært med på realityserier eller talkshows). Så får man laget en singel, og da har man det gående. Men inngangsnøkkelen er altså realityshowene. Med et eget manipulasjonsfag kan man få innsikt i menneskets enkle hjerne – og hvordan man kan utnytte andres svakheter til egen vinning. Utmerke seg og stå frem slik vi liker å se folk anno 2021.

Og hvem kan vel si at reality er virkelighetsfjernt?