Hvorfor er bevegelse viktig?

Dagens blogginnlegg er skrevet av Miriam M. M. Hlavatý – Restorative Exercise-spesialist i Nutritious Movement, Timanilærer, foredragsholder og musiker

Nutritious Movement er et omfattende bevegelsessystem for hele kroppen, grunnlagt av Flux-forfatter og biomekaniker Katy Bowman . Gjennom navnet og begrepet Nutritious Movement bruker hun næringsstoffer (nutrients) for å tydeliggjøre hvorfor vi trenger å endre og utvide vår forståelse av begrepet “bevegelse”.

Kroppen vår trenger et vidt spekter av ulike næringsstoffer i form av vitaminer, mineraler, sporstoffer og væsker. Hvert og ett av disse næringsstoffene er viktige, men uansett hvor viktige de er kan de ikke erstatte hverandre. Variasjon er nødvendig for å opprettholde vitale funksjoner og få dekket alle kroppens behov. Å ta enorme doser C-vitamin vil ikke hjelpe deg hvis du har kalsiummangel. Resultatet av en ubalanse i tilførselen blir til syvende og sist mangelsykdommer.

Bevegelse er en biologisk forutsetning ikke bare for god helse, men også for å kunne opprettholde basale og livsviktige funksjoner i kroppen. Vi trenger et differensiert og bevisst “kosthold” av bevegelse med mye variasjon for at kroppen vår skal få det den trenger for å holde seg frisk og funksjonell. Denne forståelsen av begrepet bevegelse omfatter alt fra mobiliteten som trengs i leddene og musklene i kroppen din for at du skal være i stand til å sitte på huk, til evnen ciliærmuskelen i øynene dine har til bevegelsen som er avgjørende for å kunne skifte mellom å fokusere på kort og lang avstand med blikket. Den beste måten dette trenes på er ved å stirre på ting som er langt borte, noe du bare kan gjøre når du er utendørs. Men hvor ofte befinner du deg ute? Og hvor ofte gir du deg tid til å stirre på ting langt borte når du først er der? 

Det kravet til bevegelse som stilles for å leve i et moderne samfunn i dag er betydelig lavere og mindre differensiert enn vår kropps faktiske, biologiske behov for bevegelse. I tillegg til arbeidsplasser som i stor grad kun krever repetitive og begrensede bevegelser, er samfunnet vi lever i også i stor grad tilrettelagt på måter som former oss inn i visse gjentatte statiske positurer.

I løpet av en dag er vi innom svært mange situasjoner hvor vi sitter: ved frokostbordet, på buss/trikk/tog/i bilen på vei til jobb, ved kontorpulten eller arbeidsbordet, ved spisebordet i lunsjpausen, på buss/trikk/tog/i bilen hjem, evt på benken i parken, på treningsmaskinen i treningsstudioet, ved middagsbordet og i sofaen foran TV eller dataskjerm hjemme når vi endelig kan slappe av.

Imidlertid er ikke problemet at vi sitter, problemet er snarere at vi gjerne sitter på en bestemt og repeterende måte, ofte bestemt av hva slags sitteunderlag/stol som er tilgjengelig. I løpet av de siste årene har heve-og-senke kontorpulter gjort sitt inntog på mange arbeidsplasser, gjerne fordi vi har fått høre at konstant sitting ikke er bra for kroppen. Så vi erstatter konstant sitting med konstant ståing og får isteden problemer med smerter i ryggen og bena, verkende føtter og så videre. Men er det “sitting” og “ståing” som er problemet her? Eller burde vi snarere se litt mer på “konstant”-elementet?

Bevegelse, i et større perspektiv, dreier seg ikke om å finne “riktig positur”, “riktig stol” eller “riktig arbeidsstilling”. Det dreier seg om å oppdage at de fleste av oss, i løpet av en vanlig dag, benytter et svært begrenset bevegelsesrepertoar, noe som fører til at flere av oss lider av bevegelsesmangel på et grunnleggende cellenivå.  Som med et ensidig kosthold: Det er fullt mulig å overleve på det, men etter hvert vil det dukke opp mangelsykdommer.

Kroppen vår er underlagt biomekaniske prinsipper som gjør det mulig å forutsi konsekvensene av ulike gjentatte bevegelsesmønstre. Biomekanikk er vitenskapen om hvordan mekaniske lover påvirker levende strukturer og biologisk materiale, med andre ord: det som kroppen vår er laget av. Den kan dermed brukes som et kart for, til en viss grad, å si noe om hva som er sannsynlige konsekvenser av visse måter å bruke/ikke bruke kroppen på. Spesielt hvis disse måtene fortsetter over lang tid.

Måten vi beveger oss på kan imidlertid ofte være et ganske stort blindpunkt for mange av oss og kan også være bestemt av mange ulike faktorer. Det ligger dype kulturelle, sosiale og ikke minst psykologiske årsaker til grunn for måten mange av oss benytter kroppen vår på. Noen av disse er også avgjørende for hvor lett det vil være for oss å endre våre bevegelsesrutiner.

Hvordan du ubevisst tillater deg selv å bevege deg er også et resultat av hvordan du tillater deg selv å bli oppfattet av omverdenen.  Ville du ha motforestillinger mot å sette deg på huk på gulvet selv om det var en stol ledig? Eller å sitte på kne eller med bena i kors på kontorstolen? Hva om du fikk vite at god mobilitet i hofteleddet er avgjørende for svært mange fysiologiske prosesser i kroppen?

I tillegg vil vår individuelle ubevisste oppfattelse av verden og virkeligheten spille inn på hvordan vi beveger oss. Som et vandrende kartotek går vi alle rundt i kropper formet av alle tidligere erfaringer og opplevelser og de virkelighetsoppfatningene som dette har dannet i oss, på godt og vondt. Er verden et generelt trygt eller utrygt sted å være? Uansett svaret vil din personlige opplevelse av dette forme måten du uttrykker deg selv på gjennom kroppen din, bevisst så vel som ubevisst.

Vi har med andre ord mange grunner til å bevege oss som vi gjør. Hva skal til for å endre måten vi beveger oss på?

Enhver endring krever motivasjon. Ofte bruker vi tidsklemma som en unnskyldning for at vi trenger en “kjapp løsning”. Vi har ikke tid til noen store omlegginger, og vil derfor helst ha oppskrifter av typen: “gjør denne øvelsen to ganger daglig i to uker”. Når det gjelder større bevegelsesmessige omlegginger trengs det imidlertid ofte noe mer. Ikke bare må vi lære at det er mulig å bevege oss på nye måter og hvordan vi kan gjøre det. Vi oppdager kanskje at våre daglige bevegelsesrutiner henger sammen med andre faktorer. Bidrar klærne jeg går med til at jeg beveger meg kun på bestemte måter? Hvordan påvirker møblene hjemme og på arbeidsplassen måten jeg bruker kroppen min på?

Alt i naturen rundt oss er et synlig resultat av langtidseffekten av ulike belastninger (på engelsk: loads). På samme måte er kroppen vår et synlig bevis på hvilke «belastninger» vi daglig utsetter den for. Naturlige varierte bevegelser er en typen «belastning» som bidrar positivt til helsen vår på makro- så vel som på mikronivå.  Å leve et liv som daglig underernærer kroppen for denne typen belastninger vil imidlertid virke belastende på helsen i det lange løp.

Du kan lese mer om dette i boken Naturlig bevegelse, av Katy Bowman.