Grønne byer løser problemer i Asia

Singapore satser på «grønne vegger», og Kina vil bygge en helt ny skogsby. Åse Dragland gir oss et oppløftende innblikk i urban beplantning, som gir renere luft i forurensede storbyer.

I 1990-årene fikk gartneren Michael Riley sitt livs sjanse. Riley var planteekspert og nestleder i Horticultural Society of New York. Nå fikk han tilbud om å følge et team botanikere på en innsamling av planter i Sør-Amerika.

Opplevelsen ga gartneren blod på tann. I regnskogen innså han at planter ikke trengte å vokse i potter, men på måter som var naturlig for dem. De neste femten årene brukte han på mye forskning, flere ekspedisjoner og på å finne ut hvordan han kunne få en vegg av planter til å vokse i leiligheten sin i Upper West Side.

På veggene ble det festet kryssfiner dekket med takbelegg av asfalt som beskyttelse mot råte. Deretter stiftet han korkbark over dette, og satte plantene inn i lommer i korken. Sprinkleranlegg og belysning ble installert, «grøfter» ble plassert ved foten av veggene for å fange vannet som sildret ned, og i midten av rommet anla han et basseng ble for å øke luftfuktigheten.

I dag er Rileys prosjekt ikke lenger enestående. Han var heller ikke den første som tenkte at hager kunne være vertikale. Allerede i 1988 begynte den franske botanikeren Patrick Blanc å eksperimentere. Han har videreutviklet teknikken og hatt flere prosjekter. Det siste er to femten meter høye grønne vegger inne i Hotel Kungsträdgården i Stockholm.

Det er likevel Asia som i dag leder an i trenden med vertikale, grønne vegger. Singapore vil for eksempel sikre livskvaliteten for byens fem og en halv million innbyggere. Hotellet Park Royal hevder å ha et totalt dekke av løvverk på mer enn 100 prosent av strukturen. De vertikale grønne veggene skal erstatte det opprinnelige grøntarealet som gikk tapt da hotellet ble bygget. Det 12-etasjes høye tårnet har soldrevne hager og landskapsformasjoner som vender ut mot byparken i det sentrale forretningsområdet.

I Kina går man enda lenger. Her vil et arkitektfirma etablere og bygge en helt ny «skogsby». Arbeidet i et fjellområde i det sørlige Kina er banebrytende. Samtlige bygninger i byen, som skal huse 30 000 mennesker, skal dekkes med grønne planter. Enten det er bolighus, sykehus, hotell, skoler eller forretningsbygg – alt skal kles i levende grønne vekster. I tillegg skal en million planter, deriblant 40 000 trær, plantes i selve boligområdet.

Beregningene som arkitektene har gjort, viser at plantene vil absorbere 10 000 tonn CO2 årlig og produsere 900 tonn oksygen. I tillegg vil plantene absorbere 57 tonn svevestøv, noe som kommer godt med siden Kina er kjent for svært mye forurensing i storbyene. All beplantningen skal også bidra til å redusere den gjennomsnittlige lufttemperaturen, skape støybarrierer og forbedre biodiversiteten til levende arter. Man tror at plantene også vil skape habitater for fugler, insekter og små dyr som bor i området.

Byggherrene hevder at dette blir den første byen i Kina – og i verden for øvrig – der man kan løse utfordringen med å være selvforsynt med energi, samtidig som man øker det biologiske mangfoldet og i tillegg effektivt reduserer luftforurensingen.

Les mer om boken «Slik påvirker naturen oss» av Åse Dragland, som teksten er hentet fra.

Forrige
Forrige

Slik kan landbruket bidra til karbonlagring

Neste
Neste

Dansen som snur opp-ned på den sosiale orden