Gratisbutikker med kortreiste varer
Hvorfor skal vi kaste ting som andre trenger? Hva om vi kunne sette tingene i en «gratisbutikk» i nabolaget, der andre kunne komme og forsyne seg?
Nordmenn pusser opp som aldri før. Hvor blir det av de gamle tingene? Noen havner på FINN. Der må du kanskje kjøre i milevis for å få tak i det som tilbys, om du i det hele tatt har bil. Samtidig kastes store mengder brukbart søppel. I 2009 meldte media at nordmenn produserer mest søppel i Europa: 824 kilo per hode. Snittet var 522, ifølge tall fra Eurostat. Svenskene nøyde seg med 518 kilo. Statistikken omfattet kommunalt søppel, ikke avfall fra landbruk og industri.
I boka «Søppel» (2011) skriver Thomas Hylland Eriksen at møblene i norske hjem veier dobbelt så mye i dag som i 1990. Han forteller også at norske privatpersoner kastet dobbelt så mye i 2010 som i 1992. Søppelkassene er blitt større, og tømmes oftere. Der vi bor, på Høybråten i Oslo, kan folk spre sin overflod langs veien annenhver måned. Da kommer knusebilen og henter det fineste avfallet – det som er for stort for søppelkassen. Her har vi funnet et plettfritt gulvteppe til flere tusen kroner (med prislapp), møbler, persienner og mye mer som er fullt brukbart.
Hver gang det nærmer seg knusebildag, dannes store søppelfjell i borettslaget. Vi er ikke de eneste som benytter anledningen til å lete etter ting vi trenger. Det blir stadig flere av oss, selv om vi langt ifra er fattige. Noen beklager seg over at vi roter i søppelet deres. Selv er vi glade for å spare miljøet for unødig avfall. Det handler om holdninger, og litt om komfort. Hvorfor frakte brukte ting i flere kilometer når du kan hente det noen skritt fra dørstokken?
Vi fikk sjokk da vi spurte på Haraldrud gjenbruksstasjon: «Kan vi ta med oss noen av de fine tingene som står her?» Beskjeden var klar: Vi kunne ikke ta med oss det såkalte søppelet hjem. En vi kjenner var heldig; han møtte en mann med sovesofa utenfor porten. Han hadde bruk for en slik sofa, og mannen var glad for å se søppelet sitt komme til nytte. Overleveringen var et faktum før gjenbruksstasjonen fikk kloa i «søppelet». Vi mener ikke at profesjonell gjenvinning er unyttig. Det sparer oss for store ressurser, men det koster også ressurser å gjenvinne. Norske trailere kjører milevis, ofte over landegrenser, for å bli kvitt problematisk avfall.
Et annet sted i Oslo fins en gjenbruksstasjon som prøvde å lage gratisbutikk. Den er mye mindre, og heter Grefsen Hageavfallsmottak og minigjenbruksstasjon. Ute på plassen sto inntil nylig et platå fylt med brukbare ting – bøker, DVDer, serviser og samleobjekter. Alt var gratis! Så kom Renovasjonsetaten og stengte tjenesten. Årsak: Den var for populær! Folk fra hele byen satte pris på å både kunne levere ting de ikke trengte, og finne brukte skatter. Etaten fryktet at all trafikken skulle føre til ulykker nær tre barneskoler i omegn. I 2011 var 130 000 mennesker innom stasjonen. I 2012 håper etaten at det bare kommer 30 000 søppelturister.
Hva med en gratisbutikk i ethvert nabolag? Her kunne folk levert ting som kom andre til gode. NAV kunne bruke butikken som arbeidstrening for en ekspeditør eller to. Nærbutikken kunne skape trivsel og kontakt mellom naboer, som kanskje mangler lokale møteplasser.
I Trondheim fins allerede en ekte, innendørs gratisbutikk, som drives av frivillige. Den ligger på Svartlamon og har åpent tre timer hver mandag. Iblant har den fått inn hele dødsbo. Kundene er både finere fruer og de som virkelig trenger noe. I 2009 fikk også Fredrikstad en gratisbutikk, som drives av Månefestivalen. Etter at noen hippier i New York startet gratisbutikk på 1960-tallet, har konseptet spred seg til store deler av verden. Vi håper trenden fortsetter!
Ideer som kan forandre verdenSynes du dette var en god idé? Artikkelforfatterne har utgitt en e-bok med mange flere praktiske ideer for samfunn og miljø.