Fire ting som hjelper deg å takle motgang
Hvorfor håndterer noen mennesker motgang og vonde opplevelser bedre enn andre? Emily Esfahani Smith gir noen svar, fra boken «Glem lykke – finn mening».
Systematisk forskning på robusthet og indre motstandsdyktighet begynte rundt 1970. I utgangspunktet var psykologer og psykiatere interessert i å forstå opprinnelsen til psykiske lidelser. Fordi en vanskelig barndom var en av faktorene som kunne forutsi psykiske lidelser, begynte de å studere barn som levde i fattigdom eller i konfliktfylte hjem.
Forskerne fulgte de utsatte barna over tid og oppdaget noe uventet: Selv om mange slet psykisk eller raknet totalt, var det en undergruppe som reagerte annerledes og ikke opplevde betydelige psykiske helseproblemer. De var følelsesmessig sunne, hadde sterke relasjoner og gjorde det bra på skolen. Hva skilte dem fra de andre?
Systematisk forskning på robusthet og indre motstandsdyktighet begynte rundt 1970. I utgangspunktet var psykologer og psykiatere interessert i å forstå opprinnelsen til psykiske lidelser. Fordi en vanskelig barndom var en av faktorene som kunne forutsi psykiske lidelser, begynte de å studere barn som levde i fattigdom eller i konfliktfylte hjem.
Forskerne fulgte de utsatte barna over tid og oppdaget noe uventet: Selv om mange slet psykisk eller raknet totalt, var det en undergruppe som reagerte annerledes og ikke opplevde betydelige psykiske helseproblemer. De var følelsesmessig sunne, hadde sterke relasjoner og gjorde det bra på skolen. Hva skilte dem fra de andre?
Gjennom årene har forskere svart på spørsmålet ved å studere barn og voksne som klarer å leve sunne og produktive liv etter å ha hatt vonde opplevelser, stress og traumer.
Steven Southwick og Dennis Charney har i tretti år studert mennesker som har overlevd traumer som bortføring, voldtekt og krigsfangenskap, og som kom fra disse opplevelsene svekket, men ikke knekt, som de sa. Disse robuste menneskene kom seg ikke bare opp igjen, noen vokste til og med på opplevelsen.
De to psykiaterne skrev om krigsfangene de studerte: «Mange sa faktisk at de satte mer pris på livet, hadde tettere bånd med familien og hadde fått en fornyet følelse av mening og formål gjennom fengselserfaringen.»
Etter omfattende intervjuer med slike individer kunne Southwick og Charney liste opp flere kjennetegn som skiller de robuste og motstandsdyktige fra resten.
Det ene var formål, som forskerne definerte som «å ha et meningsfullt måleller en meningsfull oppgave i livet». Et annet, forbundet med formål, var å ha et moralsk kompass knyttet til altruisme – eller uselvisk tjeneste for andre. En annen kritisk faktor for robusthet er sosial støtte. Spesielt for barn kan et sunt forhold til en voksen omsorgsperson være en buffer mot de skadelige effektene av vanskelige opplevelser.
Transcendente kilder til mening hjelper også folk med å håndtere traumer. Southwick og Charney har for eksempel studert krigsveteraner fra Vietnam som ble holdt fanget – noen i opptil åtte år. Disse mennene ble torturert, de sultet og levde under fryktelige forhold. Noe av det som holdt dem gående, var kontakten med Gud. Noen ba regelmessig i cellene sine, og andre fant styrke i å tenke på at Gud var ved deres side, noe som betød: «Sammen kan vi takle dette», som en tidligere krigsfange sa.
Fangene deltok også i gudtjenester og sammenkomster med andre landsmenn i den beryktede fangeleiren, som fikk navnet Hanoi Hilton. Ikke alle disse mennene var religiøse, fant Southwick og Charney ut, men mange av dem brukte åndelighet til å holde ut. Som én sa: «Hvis du ikke kommer i kontakt med krefter større enn deg selv, er det lite sannsynlig at du vil overleve.»
Les mer om boken «Glem lykke – finn mening», som teksten er et utdrag fra.