Fire ting som er viktig for å bli kjent med følelsene

Stenger vi av for smertefulle følelser, går det også utover kontakten med de gode følelsene, skriver psykoterapeut Astri Hognestad. 

Skal vi bli bedre kjent med følelsene våre, må vi bruke tid og legge merke til det som skjer i oss, selv om det er ubehagelig. Vi kan ikke bare kjenne på de gode følelsene og stenge av for de vonde og vanskelige. Slik fungerer vi ikke. Stenger vi av for det som er smertefullt og ubehagelig, går det også utover kontakten med følelser som interesse og glede.

Vi kan for eksempel bli sinte hvis noen viser en nedlatende holdning, overhører vårt ønske eller vår mening og overkjører oss med sine egne meninger og behov. Og sinnet gir oss kanskje mot og styrke til å si fra. Men det kan også tenkes at vi bare kjenner at det lukker seg i oss, at vi plutselig mister all energi, at vi stivner innvendig, at det føles tomt. Vi føler oss kanskje forvirret. Noe skurrer, men reaksjonen skyves vekk.

Det er akkurat i slike situasjoner det er viktig å stoppe opp. Skurringen er et uttrykk for en følelse. Tomheten og andre reaksjoner likeså. Vi må spørre oss selv: «Hva ble sagt akkurat i det øyeblikket jeg kjente at noe stivnet inni meg?»

Eller: «Hvilken holdning ble uttrykt på en subtil måte da jeg merket at energien forsvant?» «Tenkte jeg at det vil jeg ikke bry meg om?» «Det er sikkert ikke vondt ment.» Slike tanker kan det være viktig å stoppe opp ved og tillate den første reaksjonen å komme frem. Det gjorde kanskje litt vondt?

Ofte er det den kroppslige reaksjonen vi først legger merke til, som at vi stivner, mister energi eller som om noe treffer oss i brystet, osv. Det er viktig å ta denne reaksjonen på alvor og utforske den for å komme videre. Vi kan spørre oss selv: «Hva er følelsen i den kroppslige reaksjonen?»

Vi bør legge merke til hva som skjer i oss, og like mye de positive som de negative følelsene. Selv om vi blir overrasket og glade over å få en oppmerksomhet vi ikke hadde regnet med, kan det også tenkes at gleden dempes.

Hvis vi tidlig i livet ikke fikk anerkjennelse for å være glad eller stolt, kan det kan være vanskelig å romme og holde ut gleden. Dessuten kan vi komme til å tenke «Det kan jo være en misforståelse» eller «Når de oppdager hvordan jeg egentlig er, så endrer nok oppmerksomheten seg.»

Slik kan negative reaksjoner hindre at vi kan glede oss. Da er det viktig å se sammenhengen – når og hvordan utviklet slik demping av følelser seg?

Når vi skal bli bedre kjent med følelsene, er det altså fire ting som er viktig:

1) Å legge merke til alle typer reaksjoner, så vel kroppslige som tankemessige og følelsesmessige.

2) Å tenke over hva som utløste reaksjonen, og ikke bagatellisere det.

3) Å reflektere over den måten vi selv forholder oss til våre følelser på, og å utforske hvor kveling eller demping av følelser har sin opprinnelse.

4) Å ta akkurat den reaksjonen som kommer i øyeblikket, alvorlig. Det er en grunn til at den oppstår.

Det kan tenkes at forsvarsmekanismer som var nødvendige mestringsstrategier i oppveksten, automatisk trer i kraft for at vi skal unngå å kjenne smerter. Når det skjer, trenger vi hjelp til å sette ord på det som dukker opp. Vi må få hjelp til å romme fortvilelsen, sorgen, smertene.

En slik hjelp får vi når en terapeut eller en annen person tåler å lytte med innlevelse til det vi forteller, uten å mene så mye og uten å måtte gjøre så mye. Da rommer terapeuten (eller et annet medmenneske) den smerten, tåler det som bor inni oss som gjør livet vanskelig. Langsomt kan vi så utvikle et indre rom for å kunne bære smerten selv og videre lære å skjelne mellom ulike følelser og hva de forteller oss.

Jo mer vi er klar over hva som har formet måten vi reagerer på, jo bedre kan vi håndtere følelsene. Da kan vi også åpne oss for andre mennesker og for livets mange ulike sider og hendelser. Slik kan vi utvikle et videre perspektiv på livet enn det vi lenge har tatt som en selvfølge.

Les mer om boken «Følelser - ditt indre navigasjonssystem» av Astri Hognestad, som teksten er hentet fra.