Er livet ditt en illusjon?

Helt siden den skjebnesvangre ulykken hadde Børge levd på en tank. Kroppen var helt ødelagt, men kirurgene hadde greid å redde hjernen. Det var ikke så mange år tidligere at de hadde begynt å holde hjerner i live slik at de kunne opereres inn i en kropp så snart man fant en egnet donor.

Men kroppen dør som regel før hjernen. Derfor var ventelisten for å få en ny kropp, fryktelig lang. Samtidig ble det ansett for moralsk uakseptabelt å ødelegge de hjerner man hadde holdt i live. Løsningen på problemet kom som vanlig fra IT-bransjen. Det ble utviklet en superdatamaskin som kunne stimulere hjernen slik at det kjentes som den levde i en kropp og at den bodde i den virkelige verden.

For Børge innebar dette at han en dag våknet opp i en sykehusseng hvor han ble fortalt om ulykken og den vellykkede kroppstransplantasjonen – før han fortsatte å leve et vanlig liv. Imidlertid var han fortsatt en hjerne på tank, koblet til en datamaskin. Men Børge hadde like god grunn til å mene at han levde i den virkelige verden som du og jeg. Hvordan kan han – eller du – merke forskjellen?

Kilder: René Descartes, Meditasjoner (1641), oversatt av A. Aarnes (Aschehoug 1980), første meditasjon; Hilary Putnam, Reason, Truth, and History (Cambridge 1982), kapittel 1; The Matrix, regissert av Larry og Andy Wachowski (1999)

Ideen om at vi kan være hjerner på tank er utgangspunktet for filmen The Matrix. Helten, Neo, spilt av Keanu Reeves, er så heldig at han har beholdt kroppen. Men ellers er Neos situasjon i bunn og grunn den samme som Børges. Han trodde han levde i den virkelige verden, mens hjernen var koblet til en datamaskin som sørget for denne illusjonen. I virkeligheten befant Neo seg i en slags beholder som fløt omkring i et slags fostervann.

Ideen om opplevd liv som en illusjon, er gammel. Platons kjente hulelignelse kan tolkes i denne retning, og Descartes er inne på lignende tanker når han gir uttrykk for at vi kanskje drømmer eller blir holdt for narr av en ond demon. Ideen om at vi er hjerner på tank, er ikke så sprø som du tror. Til forskjell fra ideen om en ond, villedende demon er det i hvert fall vitenskapelig mulig at vi alle er hjerner på tank, oppstilt i et laboratorium.

Faktisk er det nylig hevdet i fullt alvor at vi sannsynligvis allerede lever i en slags kunstig virkelighet. Argumentet bygger på antagelsen om at menneskeheten med tid og stunder ganske sikkert vil skape avansert kunstig intelligens og en kunstig virkelighet der denne kan leve. ’Livet’ i en slik ’verden’ krever langt mindre naturlige ressurser enn det liv vi krever som biologiske organismer. Derfor kan det skapes nesten uendelig mange slike kunstige verdener. I framtiden kan det gjennom én eneste vanlig datamaskin ’leve’ like mange ’mennesker’ som det i dag bor på hele jorden.

Ifølge dette argumentet kan vi lett regne oss fram til at vi sannsynligvis befinner oss i en slik kunstig verden. La oss tenke oss at det for hvert menneske som har levd i den virkelige verden, finnes ni innbyggere i en kunstig verden. Både disse innbyggerne og menneskene vil tro at de er biologiske organismer. Men 90 prosent av dem ville ta feil. Og siden vi ikke kan vite om vi lever i en kunstig verden eller er virkelige mennesker, er det 90 prosent sjanse for at vi tar feil når vi tror at vi er mennesker. Det er med andre ord langt mer sannsynlig at vi lever i en slags Matrix verden enn at vi faktisk går omkring på jorda.

De fleste føler at dette argumentet er ganske skrudd. Men det kan hende at du føler det bare fordi konklusjonen er så overraskende. Uansett, poenget med historien er ikke å få deg til å tvile på at du lever i den virkelige verden. Poenget er å spørre hvordan du kan vite at livet ditt ikke er en illusjon. Er det logisk umulig at det er det? Spørsmålet er vanskelig, kanskje ikke mulig, å besvare.

Fra boken Grisen som ville bli spist av Julian Baggini, utgitt på Flux i 2006.