Har du tenkt over hva tenkning er?

Epifenomenia var en helt spesiell planet. Alt sammen lignet Jorden på en prikk, bortsett fra én eneste detalj, som til gjengjeld var ganske viktig.

En kveld de var på bar forklarte Jens, en epifenomenalist, denne forskjellen for Jonas, en jordboer. På Epifenomenia hadde man for lengst ’oppdaget’, sa Jens, at tanker ikke påvirker handlinger. Tanker er uttrykk for kroppslige prosesser, ikke omvendt.

Jonas var ikke overbevist. ”Det kan du ikke mene,” sa han. ”Tenk bare på hva du nettopp sa: ’Jeg har lyst på en øl til’. Og så bestilte du en øl. Mener du virkelig at det ikke var tanken ’jeg har lyst på en øl til’ som fikk deg til å bestille en øl?’

”Selvsagt var det ikke det,” sa Jens overbærende. ”Hør nå her: Vi tenker på ting, ikke sant, og noen ganger gjør vi ting etterpå. Men det er innlysende at tankene ikke forårsaker handlingene. Hjernen og kroppen var allerede på vei til å bestille en øl da tanken dukket opp i hodet. Tanken var bare et resultat av det som allerede foregikk i hjernen og kroppen. Det er ikke tanken som forårsaket handlingen.”

”Vi jordboere ser annerledes på saken,” sa Jonas.

”Dere om det,” sa Jens avvisende. Jonas følte at han trengte en øl til.

Kilde: Thomas H. Huxley, ‘On the Hypothesis that Animals are Automata, and its History’, i hans essaysamling Method and Results (D. Appleton and Company 1898)

Epifenomenalisme er teorien om at tanker og andre ting som foregår oppi hodene våre, ikke kan være årsak til ting som foregår i den ytre, fysiske verden, ikke engang våre egne handlinger. Hjernen og kroppen fungerer som en slags maskin, sies det, og de erfaringer vi er oss bevisst å ha, er et slags industrielt biprodukt, noe maskinen lager men ikke lar seg påvirke av.

En amerikansk filosof, Jerry Fodor, har sagt at verden ikke står til påske hvis dette stemmer. Med dette mente Fodor at alle våre forestillinger om hva vi selv er, ser ut til å bygge på ideen om at det vi tenker er årsak til det vi gjør. Hvis det ikke er noen påvirkning fra tankene, blir verden slik vi opplever den bare en illusjon.

Men overdriver ikke Fodor en smule? Historien om planeten Epifenomenia er ment som en test. Kan noen virkelig leve med epifenomenalisme som grunnleggende sannhet? Kanskje man kommer til å se det som en banal idé som ikke gjør noen forskjell for hvordan man lever. Epifenomenalister opplever ting på akkurat samme måte som vi jordboere gjør. Tanker opptrer i begge tilfeller på nøyaktig samme måte sammen med handlinger. Den eneste forskjellen er at epifenomenalisten Jens ikke tror på tanken som noen drivkraft.

Gir det mening å skille på denne måten mellom de liv vi lever og de forestillinger vi har om forholdet mellom tanker og handlinger? Fodor og noen andre filosofer tror ikke det. Men vent litt. Tenk deg for eksempel at du anstrenger deg for å finne løsningen på et vanskelig logisk eller matematisk problem. Til slutt føler du at du har greid det. I et slikt tilfelle må vel tenkning være utslagsgivende? Må det ikke i hvert fall være en del av forklaringen på hvorfor du gjør det du gjør?

Faktisk ikke. Din opplevelse av å tenke visse tanker kan være et biprodukt av regneoperasjoner i hjernen. Et nødvendig biprodukt, javisst. Men lyden av kokende vann er et nødvendig biprodukt av oppvarmingen av vann uten at lyden av den grunn er det som koker egget. På samme måte kan tanker være et nødvendig biprodukt av en nevrologisk aktivitet uten at tenkningen av den grunn er det som finner løsningen på problemet.

Tenk over hva tenkning er. Synes du ikke det er noe nesten ufrivillig over det? Vi sier for eksempel at ting ”går opp for oss.” Hvis en venn påpeker at du har gjort en feil, kan du si: ”Det slår meg plutselig at du kanskje har rett.” Kjenn etter hvordan det virkelig føles å tenke. Du vil merke at det ikke er så utenkelig at tenkning er et biprodukt av en prosess som du ikke er deg bevisst.

Fra boken Grisen som ville bli spist av Julian Baggini, utgitt på Flux i 2006.