Synes du det var deilig, kjære?

Hva ville du sett hvis du kunne se verden gjennom andres øyne? For Cecilie var dette mer enn et hypotetisk spørsmål. Hun hadde akkurat prøvd det revolusjonerende produktet U-View. Man kunne koble seg selv til en annen person og se akkurat det den andre så, akkurat slik den andre så det.

Alle som prøvde U-View syntes det var utrolig spennende. Men for Cecilie var det mer enn bare spennende. Hun koblet seg til vennen Eivind, og opplevde at verden liksom var snudd på hodet. Gjennom Eivinds øyne opplevde hun at tomater var det hun alltid hadde kalt blått. Himmelen var det hun kalte rød, bananer gikk fra gult til grønt når de modnet.

Folkene fra U-View A/S gjorde noen tester på Cecilie. De kom fram at hun opplevde hver eneste farge som komplementærfargen til den fargen andre opplevde. Forskjellen var systematisk og gjennomført. Derfor ville denne særegenheten aldri blitt oppdaget om det ikke hadde vært for U-View. Cecilie hadde jo som alle andre alltid sagt at tomater er røde og himmelen blå.

Kan det tenkes at du opplever verden slik Cecilie gjør? Hvis jeg kunne se verden gjennom dine øyne, ville jeg da mene at solnedganger i dine øyne er blå? Det får vi aldri vite. For uansett hvordan du og jeg opplever verden, vil vi aldri ved hjelp av det vi sier eller gjør kunne avsløre om vi opplever farger på forskjellig måte – så lenge forskjellen er gjennomført. Uansett hvordan vi opplever ting, vil vi begge mene at gresset er grønt, at bananer er gule, og at vi rødmer når vi blir flaue.

Bruken av ord som ’grønt’ og ’gult’ henviser til objekter som alle har tilgang til, ikke av indre erfaringer som bare hver enkelt har tilgang til. Det er umulig for meg å sette meg i ditt sted og oppleve hvordan fargen blå ser ut for din bevissthet. Men siden vi er biologisk svært like, kan jeg – som regel med rette – gå ut fra at vi opplever en skyfri himmel på omtrent samme måte.

Hvordan avgjør vi om noen er fargeblinde? Det er stor forskjell på de som er fargeblinde og de som er som Cecilie. Fargeblindhet innebærer at man ikke er i stand til å skjelne mellom to farger som folk flest tydelig ser forskjellen på. En som er fargeblind kan for eksempel oppleve at det er vanskelig å skille mellom rødt og grønt, mens folk flest opplever disse som svært ulike. Tester som avgjør om noen er fargeblinde, har overhodet ingenting med private sanseopplevelser å gjøre. De har å gjøre med hvilken evne man har til å angi farger som ulike. Så lenge en persons evne til å skjelne mellom ulike farger ikke er nevneverdig dårligere enn andres, vil ikke en slik test fortelle oss noe om hvordan farger faktisk oppleves.

Andre mennesker kan altså se verden på en helt annen måte enn du selv gjør – for den saks skyld kan de også høre, smake, lukte eller føle verden på en helt annen måte enn du selv gjør. Man må kanskje være filosof for å synes at dette er interessant. Mer interessant kan det være å tenke over hva dette forteller oss om språket vi bruker. Hva betyr egentlig de ordene vi bruker til å beskrive våre indre liv? Et ord som ’rød’ ser ikke ut til å beskrive en bestemt visuell erfaring. Ordet ser snarere ut til å beskrive en regelmessighet i verden som svarer til en regelmessighet i måten vi ser verden på. Når vi sier: ”Tomater er røde,” refererer ordet ’rød’ ikke til en opplevd farge, men til et gjentatt trekk ved virkeligheten som andre kan oppleve på helt andre måter. Det betyr at når Cecilie og Eivind er enige om at himmelen er blå, har de begge rett. At de opplever blå himmel på helt ulike måter, spiller faktisk ingen rolle.

Gjelder det samme for andre ting som vi pleier å tenke på som indre og private? Er smerte en fornemmelse, eller en viss type atferd basert på en slik fornemmelse? Er det feil å tro at jeg refererer til en ubehagelig fornemmelse i hodet når jeg sier: ”Jeg har vondt i hodet”? Og hvis det er feil, betyr det at språket vi bruker til å snakke om indre erfaringer, kan snus på hodet, slik det skjedde i Cecilies verden ble da hun prøvde U-View?

Fra boken Grisen som ville bli spist av Julian Baggini, utgitt på Flux i 2006.