Er du tilfreds, blir du en samfunnsfiende

Hva mener vi med et sunt menneske og et sunt samfunn? Det må være noe mer enn fravær av sykdom. Tre eldre menn setter trivsel på dagsorden.

FLUX v/ Henrik B. Tschudi: – Vi ser at såkalte livsstilssykdommer er i sterk vekst. Så løper vi til og samler ressurser for å takle dette sammen med annen sykdom, ulykker og katastrofer. Vi har leger og sykehus og medisiner og ambulanser og redningshelikoptre, men tankegangen er mest patologisk – her er det etter-snar mer enn føre-var. Kanskje sunnhet er noe annet og mer enn fravær av sykdom. Kanskje det er på tide å tenke mer på hva vi egentlig mener med et sunt menneske og et sunt samfunn, hva som kjennetegner det og hvordan vi kan fremhjelpe det.

GUTTORM FLØISTAD: – Det psykiske miljøvernet er katastrofalt. I USA er det så mange som lider av depresjon og andre psykiske lidelser, at psykologer ikke kan gjøre stort mer enn å hjelpe dem til å leve med sine lidelser. Forholdstallet for unge som tar livet av seg i USA er doblet på femti år. I England er det opprettet stressklinikker for skoleelever.

FLUX: – I 1950- og begynnelsen av 1960-årene rådde det en nesten grenseløs optimisme her i Norge og mye av Vesten. Riktignok hadde vi en kald krig gående i verden, men ingen kunne forestille seg dagens omfang av depresjoner og psykiske plager – heller ikke flukten inn i stoff og rusmidler. Det er nærliggende å tro at vi står overfor en dyp uro i forhold til en fremtid som fortoner seg mindre åpen enn den var.

FLØISTAD: – Når vi konstruerer en verden for øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, får vi ikke den bestandighet som kan bygge en sterk karakter. Psykologene forklarer store deler av dårlig helse med dette. Det skal koste oss minst mulig å oppfylle ønsker og behov, økonomien har ikke tid til å vente, den tillater ikke utsettelse. Det betyr at du må ha en sterk karakter for å tåle presset fra dagens samfunn.

FLUX: – I andre deler av verden går altfor mange direkte fra mangelfull ernæring til feilernæring basert på overtilgjengelighet av usunn mat. Forbrukskulturen lokker til fortest mulig å hoppe over det stadium hvor man faktisk har det man trenger, både i form av sunn ernæring og tilstrekkelig materielt velvære. Det er ikke vanskelig å se at en så ekstrem tilgjengelighet blir vanedannende og skaper avhengighet. Kan vi gi impulser til forandring?

ØYSTEIN DAHLE: – Da må vi rette oss inn på forebygging, hvor det ligger mange muligheter. Jeg var en gang med på å diskutere friluftsliv som forebyggende helseaktivitet. Jeg påpekte at samfunnet er villig til å subsidiere kolesterolreduserende medikamenter med en milliard kroner i året. Én prosent av denne milliarden til å støtte opp under friluftsliv ville gitt ekstremt god avkastning. Men den gikk ikke. Hovedoppmerksomheten rettes mot steder hvor syke mennesker lagres.

FLUX: – Skal vi tenke oss Norge inn i fremtiden, er det vanskelig å tenke seg et godt samfunn uten store muligheter til lek og glede. Det blir en utfordring å åpne for dette.

FLØISTAD: – Da er du tilbake i dagens markedsøkonomi som forutsetter at du ikke skal være tilfreds med det du har – er du allerede glad og fornøyd, har du ingen grunn til å gå ut og kjøpe mer. I denne type økonomi må fornøyelsen være knyttet til forbruk, og den må helst være kortvarig.

FLUX: – Du blir litt av en samfunnsfiende hvis du lever enkelt – og er glad attpåtil! Men her må vi ikke gi oss. Lek og glede henger sammen med spontanitet, og vi må lære å stimulere til alt dette – og kanskje til handling som er mer intuitiv, for å bruke det ordet – uten å miste en rimelig grad av orden.

FLØISTAD: – Skal du skape trivsel og glede må du etablere forholdet mellom menn og kvinner på en annen måte enn hittil. Ideene om likestilling begynner i feil ende. Det dreier seg ikke om antall av det ene eller annet kjønn, men om å slippe frem de beste egenskapene i begge kjønn. Menn og kvinner er like, men vi er også forskjellige. I dag holder vi på å glemme forskjellene.

FLUX: – Hvis jeg forstår deg rett, ser du på det kvinnelige og det mannlige som to forskjellige sett krefter som utfyller hverandre og derfor trenger å spille sammen med hvert sitt fulle særpreg i behold. Det ville trolig gi oss en annen skole og et annet samfunnsliv. Men hvis kvinner skal komme frem med sitt fulle særpreg, må de også ta fatt i sin egen selvtillit for å prøve å bli mer seg selv som kvinner. Du må være modig, for ikke å la deg overkjøre av de maskuline systemene.

FLØISTAD: – I et krevende og konkurranseutsatt arbeidsliv er det ikke plass til det vi i psykiatrien kaller kvinnelige egenskaper, nemlig mildhet, barmhjertighet, omsorgsfullhet. Menn trenger også hjelp for å få tak i og legitimere sine kvinnelige egenskaper. De har så å si fornektet sin morsarv. Samtidig behandles dobbelt så mange kvinner for depresjon som menn. Det sies at de tar mer skade av utviklingen, fordi de er mindre avstengt, mer emosjonelt utsatt og dermed mer sårbare. Mennesker som er mer i kontakt med sine følelser tåler mindre hastverk og mindre konkurranse før det blir ødeleggende.

FLUX: – Man kunne likevel ønske at kvinner sto opp for det kvinnelige og sa et tydelig NEI til maktstrukturer som overkjører oss. Menn trenger faktisk slik støtte fra kvinner, for ikke å bli sittende fast.

DAHLE: – Jeg tror kvinner begynner å bli klare til dette. Tydeligere enn menn ser de hva som er problemet med det nåværende systemet, både med hensyn til mangel på omsorg og mangel på vidsyn og langsiktighet. Kvinner er helt åpenbart bedre istand til å forvalte disse verdiene. Men kvinner er dårlig organisert som gruppe.

FLUX: – Maskuline maktformer og maskulin kontroll har hittil krevd at følelsene holdes på trygg avstand. Skal vi bryte noen barrierer, må de frem i lyset.

Henrik B. Tschudi er grunnlegger av Stiftelsen Flux. Guttorm Fløistad er professor emeritus i idéhistorie. Øystein Dahle har vært leder både i miljøorganisasjoner og i oljeindustrien.I boken «Visjoner for Norge» snakker de om sentrale samfunnsspørsmål.