En smakebit av drømmefellesskapet
En stor gruppedialog kan belyse en problemstilling på helt andre måter enn en meningsmåling, og motivere til kollektiv handling.
Talspersoner og beslutningstakere har få verktøy for å finne ut hva folk tenker om en problemstilling. Meningsmålinger viser om de som svarer, er fornøyde eller misfornøyde med for eksempel skolepolitikken, men meningsmålingene kan ikke gi lederne god nok innsikt i hva foreldrene mener er hovedproblemene forbundet med utdanning, eller få frem kreative ideer som kan løse problemene.
Gjennom dialog kan folk i fellesskap finne frem til de viktigste spørsmålene som angår en gruppe. Dialog kan hjelpe en gruppe med å forstå hvordan og hvorfor noen føler seg utestengt fra felles beslutningsprosesser. Andre ganger kan dialog få folk til å se nærmere på sin egen misnøye med en situasjon slik at de blir motiverte til å få i stand en endring.
Den 20. juli 2002 samlet 4300 mennesker seg i New York til en dialog om gjenoppbyggingen av Ground Zero, stedet der World Trade Center hadde stått. Planleggerne hadde forsøkt å sikre tilstrekkelig representasjon av overlevende etter den 11. september, pårørende til de avdøde, butikkeiere fra området og lokalbefolkning.
Til nesten alles store overraskelse uttrykte deltakerne misnøye med samtlige av de seks gjenoppbyggingsplanene som var foreslått. Etter møtet bestilte den lokale bygningsetaten et nytt sett med planer som skulle være mer i tråd med ønskene som fremkom i dialogen.
Kollektive analyser skape muligheter for kollektiv handling. Selve dialogprosessen fungerer ofte som en inspirerende modell for hvordan et fellesskap kan mobilisere mangfoldet sitt for å skape konstruktive endringer. Når folk får en liten smakebit av sitt ideelle drømmefelleskap i dialogprosessen, blir de ivrige og får energi til å skape bedre relasjoner og kommunikasjonsmønstre også utenfor dialogprosessen.
Dialoger om boligbygging, byplanlegging og forstadsutvikling kan for eksempel bringe ulike mennesker fra lokalsamfunnet sammen – bønder, innvandrere, forretningsfolk, foreldre og mange andre – for å finne løsninger.
Det iboende mangfoldet i de berørte gruppenes erfaringer er et nødvendig utgangspunkt for å kunne gjøre en grundig analyse av eksisterende og mulige fremtidige problemer når man skal fatte viktige beslutninger i utviklingen av nærmiljøet. De kollektive behovene og ønskene til alle i fellesskapet er den beste rettesnoren når man skal treffe gode beslutninger, for eksempel om hvor man skal bygge skoler, boliger og kjøpesentre.
Dialog forbereder en gruppe på å handle kollektivt – eller gir dem i det minste muligheten til finne ut om en slik handling er mulig. Dialog skaper et rom der folk kan uttrykke sine erfaringer, perspektiver og ønsker for hva som skal gjøres. Dialog kan også gi ledere et mer pålitelig inntrykk av hva viktige interessegrupper ønsker seg.
Dette fører i sin tur til mindre splittelse, styrker en gruppes opplevelse av identitet og gir følelsesmessige og spirituelle gevinster. Den kollektive klokskapen, analysen og visjonene for fremtiden som kommer frem i dialogen mellom ulike mennesker, åpner i tillegg opp for andre muligheter.
Les mer om boken her:
