En ikkelokal bevissthet
Hvor kommer bevisstheten fra? Ervin Laszlo reflekterer over dette i boken «Bevissthet i kosmos». Her følger et utdrag.
Oppstår bevissthet i hjernen? Og er bevissthet begrenset til hjernen? Eller finnes bevissthet på en eller annen måte hinsides hjernen – endog som et fundamentalt aspekt ved kosmos?
Den vanlige forestilling i moderne tid er at den strøm av erfaring vi kaller bevissthet genereres eller oppstår i en levende hjerne, ikke ulikt hvordan strømmen av elektroner genereres i en turbin. Vi verken ser eller hører eller smaker elektrisitet, vi kjenner den bare på de virkninger den frembringer. Mye i likhet med bevissthet. Vi opplever den strømmen av sansning, fornemmelser, følelser, vilje og intuisjon vi kaller bevissthet, men vi fornemmer ikke bevissthet som sådan. Ingen undersøkelser eller inngrep i hjernen og dens virksomhet vil avdekke noe vi kan kalle bevissthet – alt vi finner er en grålig masse med nettverk av hjerneceller som utveksler signaler i kompleks rekkefølge.
Det finnes en enda mer avansert variant av mainstream teori som «universaliserer» fenomenet bevissthet i livets domene. Denne varianten hevder at bevissthet ikke bare genereres av et subjekts hjerne, og ikke bare av alle menneskelige hjerner, men av alle levende organismer. Mennesker genererer menneskelige former for bevissthet, og andre arter genererer andre og mindre komplekse former for bevissthet.
Tanken om at bevissthet må kunne forekomme på forskjellige nivåer av skala og kompleksitet i naturen er logisk uangripelig – det finnes ikke noe punkt eller noen grense i fremveksten av biologisk evolusjon hvor man kan si at over dette punkt har vi bevissthet, men ikke under.
Like lite som vi kan tenke oss elektrisk ladning i en stillestående turbin, kan vi forklare bevissthet i en død hjerne. Evidens for det motsatte ville undergrave den turbinteorien som i dag er dominerende. Men evidens for det motsatte finnes. I noen tilfeller slår en kritisk tilstand ut som medisinsk hjernedød, men når tilstanden viser seg å være midlertidig og personen gjenvinner normal hjernefunksjon, kan vedkommende gjengi bevisst opplevelse.
I en computerliknende sky-teori om bevissthet er et element av bevissthet et element av informasjon. Vi har computere linket opp til andre computere og informasjonssystemer. Da behøver heller ikke informasjonen forsvinne når computeren slås av – den kan være «lagret», enten i maskinens eget minne eller i «skyen» knyttet opp mot andre computersystemer.
Data i skyen er en god metafor for hva psykiatere og bevissthetsforskere observerer når klienter befinner seg i endret bevissthetstilstand [altered states of consciousness]. Det later til at personer i bestemte tilstander kan gjenkalle praktisk talt alt de har opplevd. Og dette begrenser seg ikke til hva de selv har opplevd – det omfatter også andre menneskers erfaringer. Psykiateren Stanislav Grof konkluderte med at man i endret bevissthetstilstand kan gjenkalle nesten hva som helst som har funnet sted i rom og tid.
Det finnes en nyere og mer adekvat forestilling om bevissthet enn den gjengse «turbinteorien» og den mer avanserte «skyteorien». Den mer adekvate tredje forestillingen er at vår individuelle bevissthet er del av en mer omfattende bevissthet som gjennomtrenger kosmos.
Antropologen Robert Lawlor fant at aboriginerne i Australia går inn i en tilstand av bevissthet de kaller «drømmetilstand», hvor de er i kontakt med sine forfedre så vel som med sine stammefrender, uansett hvor de måtte befinne seg. I Afrika kan hele befolkninger være i kontakt med hverandre selv når de er langt fra boområdet. Denne type ekstrasensorisk persepsjon (ESP) er tilgjengelig også i vår moderne sivilisasjon, noe som har vært vist i tallrike eksperimenter i kjølvannet av Russell Targ og Harold Puthoffs pionerarbeid på 1970-tallet. (Dette arbeidet omtales i boken «Den usynlige veven», red. anm.)
Vi kunne da se oss selv som lokaliserte manifestasjoner av en ikkelokalisert bevissthet som inn-formerer verden i tid og rom. Med et slikt utgangspunkt kan vi få et nytt perspektiv på betydningen av menneskets bevissthet. Individet er lokalt, men hans eller hennes bevissthet er ikkelokal. Kroppen er en del av universet i rom og tid, og bevisstheten fremstår som del av en dypere dimensjon bak rom og tid.