Elin Ørjasæter omtaler «Viljestyrke»

Vi kristne har lavere IQ enn ateister. Det gjør ikke noe så lenge vi slår dem ned i støvlene i viljestyrke, skriver Elin Ørjasæter i Vårt Land. Hun har lest boken til Baumeister og Tierney, og skriver videre: 

En amerikansk forskningsrapport, som ble omtalt i Vårt Land i fjor høst, slo fast at svært intelligente personer oftest velger bort religion. De religiøse på sin side har oftere lav score på IQ-tester.

Intelligens er den viktigste egenskapen for å lykkes i livet, ifølge forskere innen psykometri. Men én egenskap kan konkurrere -- ja, ser faktisk ut til å være enda viktigere: Evnen til å beherske sine impulser for å nå et høyere mål. I julen har jeg lest en hel bok om denne egenskapen. Boken er en internasjonal bestseller og heter ganske enkelt Viljestyrke.

Forskning om denne egenskapen fikk sitt gjennombrudd med det kjente marshmallow-eksperimentet på 60-tallet, der psykolog Walter Michel testet fireårige barns viljestyrke. Barn ble satt i et rom med marshmallows foran seg. «Hvis du klarer å ikke spise marshmallowsen til jeg er tilbake, skal du få enda en», sa forskeren og forlot så rommet i nøyaktig ett kvarter.

14 år senere, da barna var blitt myndige, ble de igjen gjenstand for forskernes interesse. De som hadde klart å vente med å spise søtsakene som småbarn klarte seg bedre på skolen i ungdommen, var slankere, drakk mindre alkohol og hadde mer stabile vennskap. Fire-åringene som derimot hadde kastet seg over søtsakene og spist så snart de var alene, hadde større problemer som unge voksne.

I personlighetspsykologien trekkes IQ gjerne fram som egenskapen som kan si mest om hvordan det går med barn senere i livet. At barn med høy IQ klarer seg bedre som voksne enn de med lav er dokumentert. Men de siste årene har interessen for viljestyrke økt, og mange mener denne er viktigere.

Tom Karp, professor ved Markedshøyskolen. kommer også med den gode nyheten at viljestyrke i større grad enn IQ kan utvikles. Den ser ikke ut til å være et karaktertrekk man enten eller har, men kan trenes. Man kan lære seg og bruke bestemte strategier for å mobilisere mer viljestyrke.

Her er han helt på linje med forfatterne av boken . De mener viljestyrken er som en muskel. Den kan bli støl og ubrukelig ved overbelastning. Men den blir mye sterkere av jevnlige doser med passe anstrengende trening.

Men er en middels bibelleser så overrasket over dette? At det er bra å trene sin viljestyrke ved faste, jevnlig bønn, og å avstå fra sin nestes kone eller asen -- det er gammelt nytt for folk som tar sin tro alvorlig. Øvelse gjør mester.

Forfatterne av boken kaller seg tidligere kristne og er typiske sekulære akademikere. De skriver at forskerne motstrebende har innsett at religion er det mest effektive middelet for å trene viljestyrken. Og det også på områder vi ikke forbinder med religion, som slanking, sparing, mosjon -- og edruskap og monogami.

Hvorfor er Gud det beste middelet for å få oss til å shoppe mindre, spise sunnere, kutte ut fylla og være trofast mot vår ektefelle? Fordi de fleste religioner har ritualer som trener vår viljestyrke. Som avhold, bønn og faste.

Men forfatterne har også en annen mulig forklaring: «Religiøse har en tendens til å mene at det er en viktig person som holder øye med dem». Gud ser oss jo uansett. Guds nærvær tar vekk noe av moroa ved fyll og utroskap. Religiøse lever dessuten lenger enn ateister, ifølge i alle studier om temaet.

Så vel troende som ikke-troende bør derfor enes i at religion er sunt enten man liker det eller ei. Religion fremmer dyden over alle dyder: Viljestyrken.

Elin Ørjasæter (51)

Rådgiver, forfatter og foredragsholder

Hentet fra Vårt Land 03.01.2014