Effektivitet kan forverre psykisk helse

Vi må skape holdninger i arbeidsliv, skole og helsevesen som gjør at vi lærer å forholde oss til følelsene våre, skriver Astri Hognestad.

Forskning viser at følelser, og spesielt fortrengning av følelser, påvirker helsen og livskvaliteten vår. Det må vi ta til etterretning. Vi trenger å utvikle forståelse for den enheten som kropp og følelser, kropp og sinn, utgjør. Slik kan vi bli bevisst på hva som fremmer helse og trivsel.

Det vi vet om menneskets behov, kommer ofte i konflikt med de holdningene og kravene som råder i samfunnet. At vi trenger mat, bolig, omsorg og trygghet, er noe vi alle kan være enige om. Men holdningene i vårt samfunn er at arbeid skal gjøres raskt og effektivt, og mennesker skal tilbake til jobb så snart som mulig etter en sykmeldingsperiode. Det har vært et mål å få ned sykefraværet uavhengig av den enkeltes behov.

I min praksis som terapeut opplever jeg av og til at klienter har behov for – og at det er nødvendig for prosessen – å være fri fra forpliktelsene en jobb innebærer, i en periode. Dette for å kunne bearbeide de følelsesmessige reaksjonene som kommer frem som følge av det terapeutiske arbeidet.

Hvis holdningene i samfunnet medfører at den sykmeldte må tilbake til jobb før han eller hun er kommet gjennom en bearbeidingsprosess, kan det føre til forverring av situasjonen på sikt. Stresset i kroppen vedvarer så lenge de bakenforliggende hendelsene og følelsene ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. Det vil nødvendigvis føre til nye sykmeldinger etter en tid.

Kravet og forventningene er at man skal «stå på», neglisjeres kroppens og psykens, «sinnskroppens», behov. Vi skal helst ikke bry oss om at vi kjenner behov for ro, for «det går jo over». Ja, det går over, men dessverre ofte på bekostning av trivsel og helse. Stresset tærer på kreftene.

Vi vet at vi har en helseskadelig livsstil som kanskje er påtvunget oss, for alle er avhengig av å tjene til livets opphold, og gjerne litt til. Dette er et samfunnsproblem som delvis må løses gjennom politiske beslutninger og delvis gjennom en holdningsendring hos folk flest, en bevisstgjøring av verdier som å lytte til det som skjer i kroppen.

I et samfunn der det er forventet at vi skal være effektive og gjøre mest mulig på kortest mulig tid, slik mange opplever det, kan vi lett komme til å stenge av for følelser også når det ikke er nødvendig av andre grunner. Vi har oppmerksomheten rettet mot våre gjøremål i stedet for mot bare å være og å glede oss over livet.

På den måten får vi gjort ganske mye, men det kan gå på bekostning av andre viktige kvaliteter i livet. Vi kan komme til å ta valg ut fra det som er forventet og akseptert, i stedet for å kjenne etter hva vi egentlig selv vil. Mange mister kontrollen over bruken av sosiale medier og må være pålogget mer eller mindre kontinuerlig. Behovet for å bli sett og få anerkjennelse kan erstatte kontakt med en indre forankring og trygghet.

Les mer om boken «Følelser», som teksten er et redigert utdrag fra.