Dette kjennetegner vise mennesker
Visdom er en måte å forholde seg til livet på. Psykoterapeut Astri Hognestad skriver om det du må akseptere for å bli vis, fra boken «Livets spor».
Hva karakteriserer «den gamle vise»? Og hvorfor er det en gammel person som representerer visdom? Kanskje fremstilles visdom gjennom en gammel mann eller kvinne fordi innsikten i livet har vært gyldig lenge. Innsikten og forståelsen av livet er gammel. Ikke på den måten at den er avfeldig, det handler mer om en innsikt som har bestått prøven gjennom mange av livets stormer. Innsikten er fortsatt gyldig. Eller vi kan si at det er en innsikt som er bygget på mange erfaringer.
Når mennesker har hatt muligheten til å fordøye og bearbeide hendelser underveis og integrere dem som en del av sitt liv, utkrystalliseres en del innsikter om hvordan livet fungerer. De har lært at vi ikke alltid kan planlegge livet, men at vi er underlagt livslover eller betingelser som vi ikke kan kontrollere eller endre på noen måte. Vi kan i høyden endre vårt forhold til disse lovene slik at vi i stadig større grad aksepterer dem. Å kunne leve med avskjeder når tiden er inne karakteriserer vise mennesker. Trærne må gi slipp på sine blomster for at det skal vokse frem frukter. Vi må gi slipp på ungdommens vitalitet for å bli kreative på annet vis.
En symbolsk fremstilling av disse livslovene finner vi eksempelvis i folkeeventyrene. Hovedpersonen må begi seg ut på en vei, forholde seg aktivt til det han eller hun møter, men må også kunne hengi seg til andres innsikt, visdom, ferdigheter og kunnskap for å komme videre der det synes stengt. Det å kunne skjelne mellom når man må være aktiv i eget liv og når man må avvente begivenhetenes gang, vil jeg karakterisere som visdom.
I bevegelsen Anonyme Alkoholikere uttrykkes denne visdommen i en bønn: «Gi meg styrke til å forandre det jeg kan, mot til å akseptere det jeg ikke kan forandre og visdom til å kjenne forskjellen.» Vi finner noe tilsvarende i et engelsk ordspråk: Love it, change it or leave it. Det innebærer å kunne hengi seg til det som er, ta ansvar for seg selv ved å handle når noe kan endres. Enten må vi forandre det som skjer, eller vi må gi slipp på det.
En hellig mann er ifølge pakistansk tradisjon opprinnelig sufi, muslimsk mystiker. Denne hellige mannen er et av mange symboler på det Jung kaller Selvet – «det to millioner år gamle mennesket i oss», fordi det nettopp kjenner all verdens hemmeligheter. Den vise mannen forholder seg til en kosmisk orden og ikke bare til et øyeblikksbehov. Han viser at et menneske må lære å handle i «den rette tid», noe som innebærer å ta hensyn ikke bare til det synlige og rasjonelle, men til en skjult orden i livet. Vise mennesker gjør det.
Vise mennesker er i stand til å akseptere begrensningene i livet, at vi blir eldre, at vi må legge noe bak oss, smerter, sorg, tap, skyggesider. De kan også forholde seg til det som eventuelt kommer: ulykker, sykdom, tap av forskjellig slag. Den som aksepterer det som kommer, opplever mange ganger at det åpner opp for livskrefter de ikke ante var der. Mennesker som utvikler «hjertets kunnskap» og lærer å forholde seg til livet slik det er, til dets lover, ser seg selv i en større sammenheng: i naturen, i samfunnet og i kosmos.