Vakker bok om barndom
Lars Roar Langslet er begeistret for boken «Hudø - bilder fra en barndom» av Aasmund Brynildsen.
Bokomtalen sto på trykk i Ordet nr. 4/2014.
«Hudø – bilder fra en barndom» er en av de fineste barndomsskildringer jeg har lest – utvilsomt en klassiker i sin art. Nå er den kommet i opptrykk på Flux forlag, med Hans Gerhard Sørensens innlevende tegninger.
Aasmund Brynildsen (1917–74) skrev disse skissene helt på slutten av livet, med vissheten i seg om at an snart skulle dø. Det er nok det vakreste han har skrevet. Her har den lærde essayisten lagt bort all unødig bagasje og ser bakover, til de første erfaringene, med desto klarere blikk for det enkle barmet han den gang var, og den urokkelige verden han har omgitt av i havgapet utenfor Tjøme og Veierland. Faren var skipper og moren måtte følge med på tokt, så gutten vokste opp hos mormoren, som tidlig var blitt enke i trange kår, men med utrettelig virketrang, stor kjærlighet og grunnfast kristentro. Bildet av henne, Kristine Hui, er tegnet med en ømhet og varme som stiger til det monumentale.
Familie og naboer er en fargerik flokk, men gruppert om henne som det selvfølgelige midtpunkt. Også «onkel Alf», den berømte dikteren Alf Larsen, møter vi i noen sursøte glimt når han nedlater seg til et besøk. Alt er presist og enkelt fortalt – speilet i et følsomt barnesinn. Men det mektigste vi møter, er nok natoren i alle dens skiftninger, fra sol og havblikk til skodde og storm – mysteriøs, lunefull, innsmigrende og farlig.
For min generasjon var Brynildsen en viktig veiviser til nyplatonisme, kristen mystikk, russiske ikoner, Teilhard de Chardin… I alle slike emner var han dybdeborer, som ikke unnvek de mest krevende tankeøvelser. Det er nesten ufattelig at han greide å vende så ledig og levende tilbake til det helt enkle som var grunnlaget. Men han hadde klarsyn for det Heidegger kaller «det enkles uuttømmelige kraft».
Brynildsen skrev også et par diktsamlinger. Men Hudø er visst hans vakreste dikt. Gang på gang møter vi skildringer som hever seg opp i finstemt prosalyrikk.