Den store styrken som mange glemmer

Hva ville du svart hvis du skulle liste opp dine beste egenskaper? Kanskje overser du en av de viktigste evnene mennesket kan ha. 

Ber du folk nevne sin viktigste karakterstyrke, oppgir de gjerne ærlighet, godhet, humor, kreativitet, mot — ja, til og med beskjedenhet. Men ikke selvkontroll. En vitenskapelig studie omfattet intervjuer av mer enn en million mennesker over hele verden. I forskernes spørreskjema ble rundt 20 eksempler på karakterstyrke nevnt. Selvkontroll var den styrken folk sjeldnest identifiserte i seg selv.

Mange av våre største problemer skyldes mangel på selvkontroll: Avhengighetspreget shopping finansiert med forbrukslån, blind vold, å droppe ut av skolen, rusmisbruk, usunt kosthold, for lite mosjon og eksplosivt sinne. Manglende selvkontroll bidro også til epidemien av risikolån og investeringer som forårsaket finanskrisen.

Vi tenker ofte på viljestyrke som en ekstraordinær styrke som kan påkalles for å håndtere kriser og nødstilfeller. Det var ikke det Roy F. Baumeister og kollegene hans oppdaget da de observerte en gruppe på over to hundre tyske kvinner og menn.Å føle trang til noe distraherende var normalen, ikke unntaket. Det som oftest ble rapportert i studien var trangen til å spise, etterfulgt av trangen til å sove og trangen til å slappe av — for eksempel ved å ta en pause fra arbeidet. Folk var forholdsvis flinke til å stå imot søvn, sex og trangen til å bruke penger. Å takke nei til mat og drikke var noe vanskeligere. Enda verre var det å motstå tv, internett eller annen mediebruk — her mislyktes de bortimot halvparten av tiden.

Våre forfedre var trolig ikke under like stort press. I middelalderen var folk flest bønder som la inn lange, tunge arbeidsøkter på åkrene, gjerne sammen med solide doser øl. De var ikke ute etter forfremmelse eller klatring på sosiale rangstiger. Derfor ble ingen spesiell verdi knyttet verken til flid eller edruskap. Landsbylivet bød ikke på spesielt mange utskeielser utover alkohol, sex og god, gammeldags latskap. Dydig oppførsel ble stort sett håndhevet gjennom folks ønske om unngå offentlig ydmykelse — snarere enn gjennom perfeksjonistisk iver.

Da bøndene flyttet til de industrialiserte byene på 1800-tallet, var de ikke lenger hemmet av landsbykirken, sosiale krefter og universelle overbevisninger. Teknologien førte til lavere priser og økende kjøpekraft. For økonomien ble det viktig å stimulere forbrukernes etterspørsel. En avansert ny markedsføringsindustri ansporet alle til å løpe og kjøpe.

Napoleon Hills bok «Think and Grow Rich» solgte millioner av eksemplarer. Leserne ble rådet til å bestemme hvor mye penger de ønsket seg, notere beløpet på en papirlapp, og «tro at du allerede har fått pengene». Slike guruers bøker fortsatte å selge bra resten av århundret, og feelgood-filosofien kokte ned til et slagord på rim: «Believe it — achieve it».Roy F. Baumeister begynte sin karriere som sosialpsykolog ved Princeton-universitetet i USA på 1970-tallet. Den gangen fokuserte kollegene hans ikke på selvkontroll, men på selvbilde. Baumeister ble en foregangsmann som kunne vise at folk med større tiltro til egne evner og egen verdi, hadde en tendens til å være lykkeligere og mer fremgangsrike.

Så hvorfor ikke hjelpe alle andre til å lykkes ved å finne måter de kunne forbedre selvtilliten på? Dét virket som et verdig formål både for psykologene og vanlige folk. Men de endelige resultatene var skuffende lesning, både i og utenfor laboratoriet. Mens internasjonale undersøkelser viste at amerikanske åttendeklassinger hadde usedvanlig høy tillit til egne matematiske evner, oppnådde de langt dårligere resultater enn koreanske, japanske, og andre elever med lavere selvtillit.

Da forskere sammenlignet studenters resultater, var selvkontroll det eneste karaktertrekket som forutsa snittkarakteren bedre enn det som kan tilskrives tilfeldigheter. Førti personlighetstrekk ble tatt med i betraktningen. Ren intelligens var åpenbart en fordel, men selvkontroll var viktigere. Det hjalp studenter til å komme på forelesninger, begynne tidligere med lesing og bruke mer tid på studiet og mindre foran fjernsynet.

Inntil nokså nylig stolte de fleste mennesker på tradisjonelle metoder for å oppnå selvkontroll: De satte ut jobben til Gud. Eller i det minste til de andre medlemmene av menigheten. Gjennom guddommelige begreper og sosialt press har religion gjort mye for å fremme selvkontroll gjennom historien. I dag, når religionens påvirkningskraft falmer, lærer folk seg andre måter å sette ut selvkontrollen på. De bruker venner og smarttelefoner, nettsteder som håndhever veddemål, nabomøter og sosiale nettverk som er koblet sammen elektronisk.

Med nye verktøy kan vi kvantifisere bortimot hver eneste ting vi gjør og dele den med nye «menigheter». Samtidig innser stadig flere at svak selvkontroll er en hovedårsak til personlige og sosiale problemer.Poenget med selvkontroll er ikke å være mer «produktiv». Folk i dag behøver ikke å jobbe like hardt som Viktoriatidens briter gjorde. På 1800-tallet hadde en gjennomsnittlig arbeider knapt en time fritid hver dag, og tenkte ikke engang på å pensjonere seg. I dag tilbringer vi bare rundt en femtedel av våre voksne, våkne timer på jobb. Tiden som blir igjen er en utrolig gave — en velsignelse mennesket aldri før har sett maken til. For å ha glede av den, kreves en høy grad av selvkontroll.

Vi mennesker utsetter ikke bare plikter. Mange av oss utsetter også fornøyelser. Vi forventer at det på magisk vis vil være mer fritid i fremtiden enn det er i dag. Dermed takker vi ja til et arbeidsoppdrag tre måneder fra nå — som vi aldri ville ha tatt hvis det var neste uke. For sent oppdager vi at vi likevel ikke har tid til det. Og vi fortsetter å utsette fornøyelser vi kunne hatt her og nå, som å gå i dyrehagen eller reise bort i helgen. Det fins så mye av denne utsettelsesadferden at flyselskaper og andre sparer milliarder av kroner årlig på bonusreiser og gavekort som ikke brukes.

Enten du arbeider eller leker, vil du oppnå mer lykke og mindre stress ved å være offensiv. Selvkontroll er avgjørende for å kunne nyte tiden på jorden og dele gleden med menneskene du er glad i. Av alle fordelene som er påvist i eksperimentene til Baumeister, er dette ett av de mest oppmuntrende: Personer med mye viljestyrke er mer altruistiske. Sannsynligheten er høyere for at de gir til veldedige organisasjoner, arbeider frivillig, og tilbyr sengeplass i hjemmet til folk som trenger det.

Viljestyrke utviklet seg fordi det var avgjørende for at våre forfedre skulle komme overens med resten av klanen. Fortsatt tjener den samme formål: Indre disiplin fører til ytre godhet.

Teksten er et redigert utdrag fra boken «Viljestyrke» av Roy F. Baumeister og John Tierny.