Behovet for å overskride oss selv

Pål Johan Karlsen har doktorgrad i psykologi.

Det å ivareta de åndelige eller «oseaniske» følelsene styrker arbeidsetikken, tilfredsheten med livet og evnen til å håndtere lidelse og død. Pål Johan Karlsen skriver mer om det i boken «Psykologi i et nøtteskall». Her er et utdrag.

Selvoverskridelse, hva er det? Jeg spurte noen rundt meg hva de tenker eller ser for seg når de hører ordet. Alle tenkte umiddelbart på noe positivt, å sprenge egne grenser, overgå seg selv. De så for seg eventyreren Lars Monsen og realityserien Ingen grenser – deltakere som trosser det de har av handicap og krysser Nordkalotten eller bestiger Snøhetta med rå muskelkraft. Trangen til selvoverskridelse er et av våre mest grunnleggende karaktertrekk, hevder en av verdens fremste forskere på psykisk helse, den amerikanske psykiateren C. Robert Cloninger. Tilstanden ser ut til å hjelpe oss å organisere opplevelser og skape en følelse av helhet i tilværelsen. Når man er brennende motivert, er det ikke vanskelig å gi alt og enda litt til – vi ser på det som uttrykk for forpliktelse og indre styrke.

Behovet for å overskride oss selv skaper også en dragning mot ekstreme opplevelser, fra de sportslige og kunstneriske til de asketiske og religiøse, en dragning som kan virke uforståelig for utenforstående. Tromsø-forskeren Audun Hetland har fulgt basehoppere i flere år. Når de stuper utfor fjellkanten, oppnår de en ekstatisk følelse av mestring og et totalt fravær av tristhet – til tross for at de befinner seg en hårsbredd fra døden. Enkelte, som Lars Monsen, snakker om en mystisk eller religiøs transe hvor du opphører å eksistere som enkeltindivid. En ideell tilstand av fred og fravær av ego – all lidelse forsvinner. Opplevelsen kan nærmest per definisjon ikke havne på Facebook eller andre sosiale medier. For her snakker vi om nærmest total selvforglemmelse. Man rives med og lar seg oppsluke – tilstanden oppstår gjerne når man er på sitt mest kreative eller uselviske. For mange handler det om lengselen etter å gå opp i noe høyere – en mystisk dragning som ikke lar seg beskrive rasjonelt. Noen kommer, gjennom total utmattelse, i kontakt med det overnaturlige.

Den «oseaniske følelsen» av å være uten grenser er, ifølge den franske forfatteren og mystikeren Romain Rolland, nobelprisvinner i litteratur i 1915, utgangspunktet for all religion. Høydepunktopplevelser kalles de av en av 1900-tallets fremste psykologer, Abraham Maslow (1908-1970). Sistnevnte skilte mellom seks nivåer av motivasjon – modellen hans er blitt kjent som Maslows behovspyramide. Lavest i pyramiden er basale kroppslige behov, som behov for mat og søvn. Andre trinn er trygghetsbehov, som behov for trygge omgivelser. Tredje trinn er tilknytningsbehov, som behov for tilhørighet og kjærlighet. Fjerde trinn er verdighetsbehov, som behov for respekt og selvaktelse. Femte trinn er behov for selvrealisering, behov for indre vekst. Øverst i pyramiden er behovet for selvoverskridelse og høydepunktopplevelser. Selvoverskridelse kan oppnås for eksempel ved å hjelpe andre å nå selvrealisering. Maslows ideer om at alle mennesker har behov for personlig utvikling og selvoverskridelse, har vært banebrytende.

Den som vil bryte grenser, bør prøve å åpne seg for mysteriene i livet. Åndelige og religiøse følelser ser ut til å være forbundet med endret nerveaktivitet i bakre del av hjernebarken. Dette området er normalt sett involvert i kroppsoppfattelse – for eksempel hva som er hendene dine og hvor du i øyeblikket har gjort av dem.
Tilstanden er spesielt vanlig hos kronisk syke – personer som må håndtere langvarig lidelse. Ved å være åpen for mysteriene i livet og ha en intuitiv forståelse av det opphøyde i tilværelsen, blir man mindre selvabsorbert, mindre opptatt av absolutte svar. Folk som ofte oppnår denne tilstanden, er generelt mindre nedstemte.

Cloninger mener trangen til å overskride seg selv er spesielt gunstig for ens personlige utvikling om man har tre egenskaper til: nysgjerrighet, en moden karakter og utholdenhet. Nysgjerrige personer innhenter mer informasjon og får et bedre beslutningsgrunnlag. De kjeder seg heller ikke så lett. Det påvirker retningen selvoverskridelsen tar. Den andre egenskapen, psykologisk modenhet, gir seg uttrykk i indre ro og evne til å håndtere konflikt. Man er selvstyrt og i stand til å samarbeide med andre. Også dette påvirker retningen selvoverskridelsen tar. Russiske ungdomskriminelle har en sterkere trang til selvoverskridelse enn andre, men er i tillegg usikre og umodne. Det får dem til å begå lite gjennomtenkte og ofte destruktive handlinger, ifølge en studie Cloninger utførte sammen med den tysk-norske psykologen Martin Eisemann og kolleger.

Den tredje egenskapen, utholdenhet, er en form for sult – man vil noe mer enn andre. De med mye utholdenhet takler bedre å streve. De har en tendens til å forsøke seg på mer enn de strengt tatt kan. De har en urokkelig evne til å fastholde mål og planer tross frustrasjon, usikkerhet og lidelse.

Les mer om boken «Psykologi i et nøtteskall».

Pål Johan Karlsen har doktorgrad i psykologi og populariserer faget.