Alderdom er bedre enn du tror
Psykologisk forskning viser at det er mange fordeler ved å bli eldre, skriver Pål Johan Karlsen.
De fleste ønsker seg et langt liv, og for første gang i verdenshistorien ser de fleste ut til å få ønsket oppfylt. Er du født i Vesten etter år 2000, har du gode utsikter til å bli 100 år, hevder Kaare Christensen, forskningsleder ved Syddansk Universitet i Odense. En menneskealder antas faktisk å ha økt mer på 1900-tallet enn i alle tidligere århundrer til sammen.
Har du passert 40 år og tenker som gjennomsnittet, skulle du helst vært 18 år yngre enn du til enhver tid er. Men mentalt sett er du nærmere drømmealderen enn som så: Over syv av ti nordmenn i alderen 40 til 79 føler seg nemlig yngre enn de er, ifølge den store aldringsstudien til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Nordmenn føler seg i snitt 7,5 år yngre enn fødselsdatoen tilsier. Bare tre prosent føler seg eldre enn de er. Og stort sett er vi mer fornøyde med utseendet og føler oss i bedre form enn vi venter for alderen.
Likevel frykter mange alderdommen og forbinder den med forfall. Forutinntatte holdninger til eldre er blant de sterkeste fordommene man finner i den vestlige verden. Fire av fem ser ut til å – ubevisst – forbinde synet av eldre personer med noe negativt. Mens ungdom assosieres med lykke og nytelse, blir alderdom assosiert med ubehag og smerte, ifølge en Harvard-studie med 600 000 deltakere.
Det finnes flere gode grunner til å bli gammel. Blir du lett stresset, irritabel eller sint? Da kan du trøste deg med at sjansen er god for at det endrer seg en del med alderen. En gruppe californiere i alderen 18 til 94 år ble utstyrt med personsøker i én uke. Når personsøkeren pep, skulle de fylle ut et skjema om hva de følte. Denne undersøkelsen gjentas hvert femte år, for å måle hvordan deltakerne endrer seg. Jo eldre man er, desto mindre stresset, sint og bekymret oppgir man å være på 25 tilfeldige tidspunkter i løpet av uken.
At man blir mer deprimert og mer tilbøyelig til å henge seg opp i alt som er usikkert og negativt når man blir eldre, ser ut til å være en myte. «Mange venter at man blir mer nedstemt og engstelig med alderen. Forskningen vår tyder på at det ikke er tilfellet», sier den tyske psykologen Susanne Scheibe i et e-postintervju.
«Eldre opplever mye som yngre personer tror vil utløse depresjon. Men mange eldre er hardføre. De reagerer annerledes, mindre negativt, enn vi venter», sier Scheibe.
For mange har aldring positive virkninger på psyken. Førtiåringer og syttiåringer ser ut til å enes om én ting, ifølge NOVAs undersøkelse: Noe skjer med selvaksepten. Vi aksepterer i større grad oss selv som den vi er. Studiene til Scheibe tyder på at det er vanlig å bli bedre til å styre følelsene med alderen. Følelseslivet blir mer stabilt, de positive følelsene får større plass. Det smitter over på hvordan man håndterer konflikter.
Videre har eldre en utpreget evne til å merke seg positiv informasjon og huske oppløftende hendelser. De går ikke nødvendigvis glipp av andre viktige hendelser, men de vektlegger i større grad det som er godt i livet. Behovene endrer seg utover i sekstiårene fordi man merker at tidshorisonten snevres inn, hevder Scheibe. Man blir flinkere til å prioritere det som oppleves som mest meningsfullt i livet. Man blir mer bevisst hvilke situasjoner man oppsøker og hvilke man bør unngå.
Les mer om boken «Psykologi i et nøtteskall», som teksten er et redigert utdrag fra.