Framtidas lærer
Hva er det egentlig myndigheter og ledelse i skolesystemet ønsker av oss lærere – og elevene – i framtida? For en enfoldig stakkar passe langt ned i skolehierarkiet kan det være vanskelig å finne en tydelig kurs i strømmen av pålegg, visjoner, powerpointer og festtaler. Men uten å legge til unødig godvilje kan det se ut som framtidslæreren skal oppfylle følgende krav i framtida:
Læreren jobber gratis.
Budsjettene blir ikke akkurat indeksregulert i skolen. Alt skal til enhver tid koste mindre, og budsjettene krymper derfor hvert eneste år. Målet må være å gå i null. Utgifter på ethvert nivå må derfor nøytraliseres, slik som vedlikehold, undervisningsmateriell, klasseturer osv. Det er og en fordel om man klarer å unngå å la seg inspirere for mye, slik at man blir fristet til å gå på kurs. Da bør man i så fall velge gratiskursene til forlagene, og da heller sitte der med en kritisk mine og ikke være godfjott (men ta med seg alt det gratismateriellet man kan bære). Faglige ekskursjoner bør nedjusteres til lavterskel rusleturer i nærområdet, for å se på rumpetroll eller slå av en prat med bygdeoriginalen (såkalt gjesteforeleser). Klasseturer med buss eller båt for å bedre klassemiljøet er ut. Slike dyre tiltak får elevene ordne på egen hånd.
For at motivasjonen blant lærerne skal holdes oppe, kan direktoratet beslutte at det å være lærer er et kall og at man derfor ikke trenger lønn. Jobben er belønning i seg selv.
Læreren må bli mer effektiv.
Du skal utføre flere operasjoner på mindre tid – til enhver tid. Effektiviteten i skolen er for lav, uansett hvilket nivå den måtte ligge på i utgangspunktet. Enhver lærer må kunne til stadighet utføre et økende antall arbeidsoperasjoner, og tilegne seg nye impulser uten at dette tar tid. Antall fokusområder skal også økes – samtidig. Strategidokumenter må det løpende reflekteres rundt, samtidig som man har tett oppfølging av et stadig økende antall elever. Innføring av nye datasystemer og læreplaner skal implementeres helt sømløst (og dermed også søvnløst), uten ekstra kursing og unødvendig bortheft i skolehverdagen. Og naturligvis uten lønn, jfr punkt 1.
Læreren skal følge opp.
Alle elever skal pleies individuelt og som gruppe, både faglig, personlig og psykisk. Så god skal denne oppfølgingen være at hver og en oppnår livsmestring, jevn, fin psyke, bestått i alle fag og faglig mestring på konservatornivå. Gruppa du har ansvar for skal ha et lærende og sosialt miljø som gløder av kunnskapssprengt lykke, der enhver er friksjonsfritt inkludert på alle nivåer til enhver tid (også på helligdager og inneklemte fridager). Denne oppfølgingen naturligvis også ligger under punkt 1 og 2, og skal dermed gjøres uten påskjønnelse og tidsbruk.
Læreren skal være tilstede (selv om ikke elevene er der).
Det gamle prinsippet med å styre dagen selv så lenge man gjør jobben sin, er helt utdatert og håpløst småkommunistisk. Det er et faktum at læreren som menneske i utgangspunktet er unnasluntrer og festglad livsnyter, som forpester samfunnet ellers med sin utagerende ferietrang og lemfeldige tilnærming til samfunnsbygging generelt. Disse naturlige tendensene må knebles gjennom økt tilstedeværelsesplikt, noe som i praksis vil si at læreren må stemple inn grytidlig hver dag og gå svimmel hjem utpå kvelden. De lange feriene skal erstattes med nedvasking av skolen, vedlikehold, samarbeidstid og utarbeiding av kvalitetsstyringsdokumenter for å styrke byråkratiet (se punkt 5). Eller ta sin del av parkeringsvaktansvaret og koke havregrøt til elever som ikke er der (det er tross alt prinsippet som er viktigst).
Læreren skal tjene systemet.
Derfor er det nødvendig at læreren har grunnleggende lav selvtillit når det gjelder troen på egne opplegg, egen tilnærming til undervisning og didaktisk talent. Dette er viktig for å applaudere uhemmet alle innspill som kommer ovenfra; fra ledelse, myndigheter og HR-ansvarlige. Dermed styrker du også eksistensen av det samme systemet. Når nye reformer og kunnskapsmanipulerende teknikker presenteres, skal læreren bøye seg i støvet for å ære det nye, flotte – og benytte anledningen til å skrote sin tilkortkomne praksis uten en sentimental mine. Samme holdning skal ethvert nytt datasystem og digital plattform møtes med; nesegrus beundring og entusiasme på fundamentalistnivå, uansett praktisk nytteverdi eller grad av forenkling/komplisering av hverdag som nevnte plattform skulle bringe.
Lærerens aller viktigste oppgave er å troskyldig peile seg inn på systemets magnetfelt som det spinkle jernfilsponet han er. Og lydig bli der til feltet måtte endre retning eller styrke.
Trenger du motivasjon til skole og jobb? Da vil du like disse bøkene:
«Seks tenkehatter» — internasjonal bestselger som har hjulpet bedrifter og skoleelever til å tenke bedre
«Endring» — systeminspirert ledelse i praksis
«Ledelse og samspill med dialog» — nyhet om produktivitet og kommunikasjon i arbeidslivet