En corona, takk

Man har vel sine ord i behold hvis man sier at denne våren ikke ble helt som planlagt. Det er ikke alle forunt å oppleve en pandemi, selv om de av oss som opplevde spanskesyken nok vil si at dette er småtterier i forhold.

Men likevel er det nok til å snu hverdagen på hodet for mange. For oss lærere er det en særlig krevende tid. For det å kunne gjøre læring tilgjengelig via en skjerm og formidle fagstoff på en levende måte – digitalt - er krevende. Hvis du som meg er en digital knøl i tillegg, blir mestringsfølelsen på nanonivå.

Noen lærere, eller egentlig de aller fleste virker det som, mestrer imidlertid overgangen helt strålende. Her legges det ene gode opplegget etter det andre ut på sosiale spredningsarenaer med en smitteeffekt som ikke en gang COVID-19 klarer å nå opp til. Engasjementet, ståpåviljen og arbeidsmoralen er så enorme at man seriøst kan vurdere de som energikilder. De virker fornybare også, det tar bare ikke slutt. Kan det være dette vi skal leve av etter oljen? Ære være alle de hardtarbeidende lærerne som strekker seg langt, og lenger enn langt i disse tider.   

Selv skulle jeg gjerne lagt ut det ene mer gnistrende opplegget etter det andre, men har måttet nøye meg med å finne godt nok-punktet, forholdsvis langt nede på ambisjonsstigen. For det å kombinere en tilværelse som barneskolelærer og SFO-ansvarlig for to barn, samt være barnehageonkel for en energisk og egenrådig toåring – kombinert med å være noenlunde seriøs lærer som leverer de pedagogiske varene, er mildt sagt lite bærekraftig rent energimessig.

Hadde det bare vært de to pliktoppfyllende og snille jentene som skulle følges opp, hadde det ikke vært noen sak. Hovedårsaken til at lista ligger så lavt – og likevel rives jevnlig – er vår nevnte toåring. Allerede tidlig på morgenen starter det. Han som rent agendamessig har minst på tapetet, står opp først for å rekke alt han skal gjøre. Mest sannsynlig våkner han også såpass tidlig at han har søvnunderskudd, for det å sove er utrolig kjedelig. Optimister har prøvd å få ham til å sove mer, men da har han allerede blitt Sabeltann eller katt og er så dypt inne i rollen at søvntoget har forlatt stasjonen.

Generelt sett virker det som om han prøver å være en motvekt til det resten av familien ønsker. Barnas hjemmeskole på formiddagen passer dårlig med hans planer om å være ute og leke med traktoren eller bare helle vann opp i kar og kopper og sin egen nakke. Pappas hjemmeundervisning er bemerkelsesverdig synkront med dagens fyldige bæsjebleie. I tillegg har han nå utviklet et interessant instinkt som sier ham at han skal stikke av hvis vi skal et sted. Samme hvor det er, bare et annet sted enn der vi befinner oss. I sum gjør dette at vi her i familien ser fram til åpning av barnehager og applauderer det. Vi applauderer også den jobben som gjøres der, og krysser ut akkurat den karriereveien etter hjemmeperioden.

På samme måte tror jeg det nå settes større og større pris på den jobben som lærere gjør. Særlig når man selv plutselig må begynne å finne pedagogiske innfallsvinkler til sine egne barn og romme de tomme blikk som møter en når man skal forklare brøkregningens mystiske mekanikk. Det går kanskje opp for mange også at lærergjerningen tross alt krever mye jobb, og det er ikke juni, juli og august som er de tre grunnene til at noen valgte å bli lærere.

Generelt håper jeg takknemligheten over den normale hverdagen blir langvarig, og at den setter seg dypt i folkesjela, slik at vi som folk blir mer takknemlige enn kravstore. Jeg håper vi ser og anerkjenner hvilke yrker som tross alt er de viktigste i samfunnet. Jeg håper den nye folkebevegelsen av smilende mennesker på tur i nærmiljøet er kommet for å bli. Jeg håper de knytter seg nærmere til naturen og derfor lærer seg å sette pris på den og ta vare på den. Jeg håper de fortsetter å ta seg tid til å snakke med naboene når de ser de.

Og kanskje var det akkurat en krise vi behøvde for å sette pris på den jobben andre gjør for våre barn og for våre nærmeste? Og ikke minst kjenne takknemlighet for å leve i det storslåtte landet vi tross alt lever i.

Trenger du motivasjon til skole og jobb? Da vil du like disse bøkene: 
«Seks tenkehatter» — internasjonal bestselger som har hjulpet bedrifter og skoleelever til å tenke bedre
«Endring» — systeminspirert ledelse i praksis 
«Ledelse og samspill med dialog» — nyhet om produktivitet og kommunikasjon i arbeidslivet