Viljestyrkens fire kategorier
Vil du gjøre en endring i livet som krever viljestyrke – ikke utsett viljestyrken for flere krevende oppgaver samtidig, skriver Roy F. Baumeister og John Tierney.
Du tror kanskje at du har et lager selvkontroll for jobben og et annet for slanking, et tredje for trening og et fjerde for å oppføre deg pent sammen med familien. Men et eksperiment demonstrerte at to fullstendig ubeslektede aktiviteter – å motstå sjokoladesug og arbeide med geometriske oppgaver – forbrukte akkurat den samme energikilden.
Dette fenomenet er påvist igjen og igjen. Det finnes skjulte sammenhenger mellom de vidt forskjellige tingene du foretar deg i løpet av dagen. Du bruker av den samme lagrede viljestyrke til å forholde deg til frustrerende trafikkøer, fristende mat, plagsomme kolleger, krevende sjefer, sutrete barn. Å stå imot dessert til lunsj etterlater deg med mindre viljestyrke til å gi sjefen kompliment for den grusomme nye frisyren.
Vi kan dele inn viljestyrke i fire generelle kategorier og begynner med tankekontroll. Av og til kjemper du forgjeves for å kontrollere tankene dine, uansett om du forgjeves prøver å ignorere noe («bort med deg, dumme flekk!») eller du ikke kan bli kvitt en irriterende låt du har på hjernen («I got you babe, I got you babe»).
Men du kan også lære å konsentrere deg, særlig når du er sterkt motivert. Folk bevarer ofte viljestyrken ved ikke nødvendigvis å lete etter det beste svaret, men snarere en forutbestemt konklusjon. Teologer og troende filtrerer verden for at den skal stemme overens med de udiskutable prinsippene i troen deres.
Svært dyktige selgere lykkes ofte ved først å lure seg selv. Finansfolk ga boliglån til folk som gjerne ble klassifisert som «NINA» – «no income, no assets» (ingen inntekt, ingen aktiva) uten at de selv opplevde det som problematisk. Tiger Woods overbeviste seg selv om at monogamiets lover ikke gjaldt ham – og at folk på en eller annen måte ikke skulle legge merke til utroskapen til verdens mest berømte idrettsutøver.
En annen generell kategori er kontroll over følelser, som psykologer kaller affektregulering når den fokuserer spesifikt på stemningsleie. Det vanligste er at vi prøver å unngå dårlig humør og ubehagelige tanker, og av og til prøver vi å unngå munterhet (som når vi skal i en begravelse, eller forbereder oss på å overbringe dårlige nyheter), og fra tid til annen prøver vi å holde fast ved sinne (slik at vi er i rett modus til å rapportere en klage).
Følelseskontroll er vanskelig fordi du generelt sett ikke kan endre humøret ditt ved en viljeshandling. Du kan endre det du tenker på eller adferden, men du kan ikke tvinge deg selv til å være glad. Du kan oppføre deg høflig overfor svigerforeldrene, men du kan ikke tvinge deg selv til å glede deg over at de blir værende en måned når de kommer på besøk.
For å avverge tristhet og sinne kan folk bruke indirekte strategier, som å forsøke å distrahere seg med andre tanker, eller trene, eller meditere. De kan fortape seg i TV-show, stappe i seg sjokolade eller gå «bananas» på shopping. Eller de kan drikke seg fulle.
En tredje kategori kalles gjerne impulskontroll, som er det de fleste assosierer med viljestyrke: evnen til å motstå fristelser som alkohol, tobakk, kanelboller og kvinnelige bartendere. Strengt tatt er impulskontroll et misvisende begrep. Du styrer egentlig ikke impulsene dine.
Til og med en så usedvanlig disiplinert person som Barack Obama, kan ikke unngå av og til å ville røyke en sigarett. Det han kan kontrollere er hvordan han reagerer: Skal han overse impulsen, tygge en nicorett, eller snike seg ut og ta en røyk? (Skal vi tro Det hvite hus, har han som regel latt være å røyke, men det har forekommet en glipp her og der.)
Til sist har vi en kategori forskerne kaller ytelseskontroll, det vil si å fokusere energien på oppgaven foran deg og finne den rette kombinasjonen av fart og nøyaktighet, planlegge tiden din og fortsette når du har mest lyst til å gi opp.
Når folk må gjøre en stor endring i livet, undergraves innsatsen hvis de også prøver å endre flere forhold. Folk som for eksempel prøver å slutte å røyke, har best sjanse til å lykkes hvis de ikke endrer andre vaner eller uvaner samtidig. De som prøver å slutte å røyke mens de også prøver å slanke seg eller kutte ned på alkoholen, har en tendens til å mislykkes med alle tre målsettingene – sannsynligvis fordi det stilles for mange krav til viljestyrken samtidig.
Tilsvarende har forskning vist at folk som forsøker å kontrollere drikkingen, har en tendens til å glippe på dager når det stilles andre krav til selvkontrollen, sammenlignet med dager da de kan vie hele viljestyrken til å begrense alkoholinntaket.
Les mer om boken som teksten er hentet fra her:
