Tekning for kreative gjennombrudd

For å være kreativ, må du legge fra deg beslutningstenkningen og bruke assosiasjonstekning. Hva det er, skriver Daniel Ofman mer om her, fra boken «Kjernekvadranten».

I prosessen som følger av å ha tatt et valg, kan det også hende at vi støter på et problem som ikke umiddelbart har noen åpenbar løsning, og som vil kreve et kreativt gjennombrudd. Prøv å pønske ut et knep! Problemene jeg snakker om her, er de praktiske problemene, de tekniske problemene eller problemer knyttet til å finne en måte å tilnærme seg noe på.

Også her er det viktig å forstå at kreativiteten bare blomstrer dersom vi har en altomfattende tilnærming, analyserer problemet nøye og bruker små teknikker for å finne frem til kreative løsninger («Det»), med den rette kreative innstilingen («Jeg») i en åpen atmosfære av gjensidig samarbeid («Vi»). Det vil ikke fungere bare med teknikker, heller ikke bare med en kreativ innstilling eller gjensidig samarbeid (hvor fruktbart det enn er). Vi trenger alle tre samtidig. Hva innebærer så dette?

Når vi bruker analyseteknikker («Det»), sørger vi for at vi ikke setter i gang arbeidet uten å ha formulert problemet skikkelig. Deretter kan vi bruke teknikker for raskt å få frem kreative ideer («Det»): Idémyldring er teknikken de fleste vil være kjent med. Med denne teknikken noterer vi raskt alt som faller oss inn, uten først å vurdere det, evaluere det eller tenke på om det vil virke eller ikke.

Du kan raskt finne fremgangsmåten på internett. Idémyldring vil vanligvis frembringe et sted mellom 50 og 100 ideer for å løse et hvilket som helst problem. Det er åpenbart ikke spesielt vanskelig å frembringe ideer.

Å ha en kreativ innstilling («Jeg») innebærer å sette av plass i bevisstheten, ikke bare til tankene vi trenger når vi skal fatte beslutninger, men til assosiasjoner. Tenkning i forbindelse med beslutninger er å tenke i begrepspar som ja/nei, vakkert/stygt, svart/hvitt, godt/dårlig, enten/eller. Det vil si at du alltid har en mening om noe og prøver ut noe i tankene, for eksempel hvor gjennomførbart noe er.

Dette kalles beslutningstenkning, og det er noe du må gjøre hvis du må fatte en beslutning – for eksempel når du skal krysse en vei. Du må virkelig bestemme deg for om du skal begynne å gå over eller ikke, og hvis det dukker opp en bil av intet, er det nyttig å vite om du skal fortsette fremover eller snu. Beslutningstenkning er avgjørende for å overleve slike situasjoner.

Assosiasjonstenkning er en helt annen måte å tenke på, som ikke dreier seg om å ha meninger om en idé som noen (inkludert deg selv) måtte ha. Det eneste du må gjøre, er å spørre deg selv hva noe minner deg om, hvilke assosiasjoner det vekker, hvilken retning det ser ut til å peke i, hvilke bilder det tryller frem.

Du bruker kort sagt en idé til å frembringe en ny idé. Dette er definitivt ikke den typen tenkning som vil hjelpe deg over på den andre siden av gaten («Der kommer det en bil, hva minner det meg om? Hvilke bilder fremkaller det hos meg?»). Men du vil trenge denne typen tenkning for å nå frem til kreative gjennombrudd.

Et åpent og gjensidig samarbeidsklima er en forutsetning for at folk skal føle seg trygge nok til å stå frem med ugjennomtenkte, ugjennomførbare og idiotiske ideer under idémyldringene.

 Her kan du lese mer om boken «Kjernekvadranten» og bestille.