Lær deg å tenke på tvers
Kreativitet er ikke bare et spørsmål om talent eller personlighet, mener Edward De Bono i boken «Seks tenkehatter». Men det kan være lurt å kjenne til kreativitetens egen logikk.
For to tusen år siden lå kinesisk teknologi foran den vestlige, men fremskrittet syntes å være kommet til veis ende. Nå kunne det vel ikke skje noe mer utvikling? Jo da, det har skjedd enormt mye siden. Forklaringen er at vi i Vesten oppfant et nytt verktøy for kreativ tenkning, forklarer Edward De Bono.
Kineserne utviklet aldri hypotesen, men det gjorde vi. Altså en antakelse eller foreløpig forklaring som foreslås som en idé, for å forklare et fenomen eller en observasjon. Hypotesen ga et utgangspunkt for å stille nye spørsmål, teste nye ideer og utfordre eksisterende kunnskap.
Den kinesiske tilnærmingen til kunnskap og forskning var ofte mer rettet mot praktiske anvendelser og opprettholdelse av eksisterende kunnskap. Det konfucianske rammeverket, som dominerte kinesisk intellektuell tanke, la stor vekt på stabilitet, orden, og respekt for tradisjon. Dette kunne ha begrenset eksperimentering og utfordring av etablerte sannheter, som er nødvendig for vitenskapelig fremskritt.
Enten du skal drive vitenskapen fremover eller bare trenger kreative ideer til hva du skal gjøre i ferien, kan du bruke den grønne tenkehatten. Dette er en «programvare» du kan lære mer om i Edward De Bonos bestselgende bok «Seks tenkehatter». Den har blitt omfavnet av bedriftsledere verden over, men du trenger ikke å lede et møte for å ha nytte av metoden.
Et viktig prinsipp for de seks hattene, er at vi bare bruker én ad gangen. Når vi skal tenke kreativt, kan vi ikke være kritiske samtidig. Kritisk tenkning tilhører den svarte hatten, som vi kan ta på oss senere. Vi skal heller ikke ta på oss den gule hatten, som ser det positive i alt. Da risikerer vi å si oss fornøyd med den første ideen som kommer, og aldri oppdage andre muligheter.
Her skal vi ta for oss den kreative hatten. Kreativitet er ikke bare et spørsmål om talent eller personlighet, skriver De Bono. Men det kan være lurt å kjenne til kreativitetens egen logikk. For de fleste er kreativ tenkning vanskelig, fordi hjernen er innstilt på å danne mønstre, og forkaste alt som ikke passer inn i mønsteret. De fleste liker denne tryggheten, mens kreativitet innebærer provokasjon, utforskning og risiko. Du kan ikke vite hva resultatet blir på forhånd.
Når man skal tenke kreativt, kan det være nødvendig å legge frem ideer som er tilsiktet ulogiske. For å få «lov» til dette, kan det være fint at vi er enige om å ta på oss den grønne hatten bevisst. For noen er det lettere når de vet at de får lov å ta på seg andre hatter senere, for eksempel den svarte, som kan se på ideene med et kritisk blikk.
Vi må ikke prøve å vurdere en idé samtidig som vi utvikler den. En person som har på seg den grønne hatten, skal ha lov til å komme med ’gærne’ ideer. Når vi får lov å leke, kan det komme både lure og ubrukelige ideer, men de gode ideene kommer neppe hvis vi er for strenge i utgangspunktet.
Kommer noen med en idé du ikke liker, som du øyeblikkelig kan avvise med den svarte hatten, kan du isteden ta på deg den grønne hatten og behandle ideen som en utfordring du kan bygge videre på.
Utfordring: En fabrikk som forurenser, burde ta følgene av sine egne utslipp. Kan vi komme med ideer til hvordan?
Da deltakerne i et møte skulle tenke kreativt om dette, kom det et morsomt forslag: Hva med å lovfeste at en fabrikk som er bygd ved en elv må ha vanntilførselen sin nedenfor egne utslipp? Slik blir fabrikken den første som får smake sin egen forurensning.
Med den grønne tenkehatten prøver vi å bevege oss fremover fra en idé for å nå frem til en ny idé. Her fins det verktøy som hjelper oss ut av vanetenkningen. Vil du ha ideer til videreutvikling av TV-apparatet?
En teknikk for å tenke annerledes, er å bruke et vilkårlig ord. Tenk på et sidetall i en ordbok, åpne boken på denne siden og velg det første substantivet du ser. Eller bruk en liste med vanlige substantiver, lukk øynene og pek på et tilfeldig ord.
I eksempelet Edward De Bono bruker i boken, ble ordet «ost». Da fikk en møtedeltaker assosiasjoner til hull, og assosiasjoner er en god ting når man skal tenke kreativt. Hva om TV-skjermen hadde «hull»? Kanskje vi kunne fått en TV med 'vinduer' som viste et utvalg av programmene på andre kanaler?
Akkurat denne ideen var nok mest aktuell før strømmetjenestene kom på banen, men den illustrerer hvordan et vilkårlig ord kan gi oss nye ideer, fordi det gir oss et annerledes utgangspunkt.
En grunnleggende del av den kreative tenkningen er å innse at det alltid finnes alternativer, og at alle ideer kan endres og forbedres. I boken kan du lese mer om teknikker som hjelper deg å gå på tvers av mønstre, isteden for å bare følge dem. Når det å gå på tvers, til et nytt mønster, virker meningsfullt, får vi en eureka-effekt.
Ofte har kreativ tenkning en svak posisjon. Det kan virke «tullene» og unødvendig, særlig der hvor vi er vant til å være seriøse og formelle. Da hjelper det å ha et bevisst forhold til det. Den grønne hattens formelle karakter gjør kreativitet til en anerkjent del av tekningen, like viktig som for eksempel den hvite hatten (fakta og informasjon).
De som tror at fremskritt kommer av analyse av informasjon og logiske slutninger, tar feil, sier Edward De Bono, noe eksempler med kinesisk og vestlig vitenskap viser. Uten mulighetenes rammeverk kan vi ikke se informasjonen på nye måter.
Noen vil være flinkere til å tenke kreativt enn andre, slik noen er bedre i sport, men de fleste kan nå et brukbart nivå ved å lære seg kreativitetens egen logikk. Ofte er kreative folk rett og slett folk som bruker mer tid på å prøve å være kreative, fordi de blir mer motivert av det, skriver De Bono. I boken gir han verktøy som kan motivere oss alle.
Teksten er skrevet av Kari Bu, basert på boken «Seks tenkehatter». Her kan du lese mer om boken og bestille.