De sykeste burde vært de friskeste
Hva skjer med en generasjon av barn og unge som sitter stille foran en skjerm? Guttorm Fløistad gir oss noen fakta og forslag til løsninger.
Amerikanske og japanske forskere hevder at den sykeste delen av befolkningen er den som burde være den friskeste, nemlig dagens tolvåringer. En forklaring er at de har fått for mange tekniske hjelpemidler og er blitt for stillesittende. Astma og ryggplager er to av konsekvensene.
Dr. philos. Astrid Sjølie har arbeidet som fysioterapeut i skole og helsevesen en årrekke, og sett hvordan ungdom får stadig dårligere fysikk. Hun har studert blant annet ryggplager og fysisk aktivitet. Det mest skremmende hun fant ut var at ungdom har vansker med å utføre vanlige gjøremål som å vaske gulv eller plukke jordbær. De er for myke og har for dårlig styrke. Barn som sitter foran en skjerm atten timer i gjennomsnitt i uken, har mer vondt i ryggen enn dem som kun sitter fjorten timer.
Videre fant Sjølie at halvparten av elevene med ryggplager oppga økte plager ved sitting på skolene. Nesten tre fjerdedeler av elevene oppga økte plager ved lett fysisk arbeid. Hun fant også en nær sammenheng mellom ryggplager og subjektiv følelse av dårlig form og uopplagthet.
Forsvaret erfarer det samme som Sjølie. Førti prosent av norske rekrutter klarer ikke en enkel styrkeprøve. En gårdbruker i Nordland ville skaffe ungdommer i bygda en sommerjobb, og anla en stor jordbæråker. De norske ungdommene som begynte i åkeren, sluttet etter noen timer. De orket ikke, og gårdbrukeren måtte leie inn kurdere fra et asylmottak.
Dette er et problemområde som skolene selvfølgelig kan gjøre noe med, for eksempel i samarbeid med idrettslaget. Det er et spørsmål om fantasi. Elevene kan pålegges å være i bevegelse i friminuttene, eller gå til skolen der avstanden tillater det. Å sitte på en skolebuss er ikke helsebringende. Det går også an å gjøre som flere skoler allerede gjør; legge opp prosjektuker gjennom skoleåret. Elevene kan leve og lære utendørs. Tidligere skolesjef i Nannestad kommune uttalte:
«Når ungene stadig bruker mer tid foran skjermene, tar vi fra dem verdifulle opplevelser. Den sosiale opplevelsen av å gjøre noe sammen blir borte. Det samme blir utfordrende fysiske aktiviteter (…) Resultatet av at vi glemmer kropp og sjel i undervisningen er at ungene blir sosialt og motorisk handikappede».
Det sier seg selv at barnas verdiorientering også blir skadelidende. En enkel idédugnad mellom lærere, skoleledere, skolehelsetjenesten og idrettslagene, eventuelt helse- og sosialetaten, er en god begynnelse.
Teksten er et utdrag fra Guttorm Fløistads bok «Verdier i verditapets tid», utgitt på Flux i 2012.