Spis mat. Mest grønt. Ikke for mye.

Det er januar, og overskriftene i ukeblader, aviser og på blogger dukker opp like forutsigbart som knopper om våren: Slik går du ned i vekt! Ofte gjøres det unødvendig komplisert, og artiklene som skrives forteller deg ofte at du må gå på en spesiell diett, at du må sette deg inn i hvordan karbohydrater fungerer i kroppen din, eller at du må gjøre kompliserte regnestykker for å komme frem til hva akkurat din lean body mass er – ikke å forveksle med kroppsmasseindex eller fettprosent – sånn at du kan regne ut nøyaktig hvor mange gram proteiner du skal ha i deg i løpet av et døgn.

Vi kan stoppe opp litt her, og stille oss spørsmålet: Når i all verden ble en av de mest grunnleggende forutsetninger for vår eksistens så hemningsløst komplisert? Hvordan kom vi hit at vi rett og slett ikke aner hva vi skal spise lenger? 

Det finnes antagelig ikke noe enkelt svar på dette. Kanskje er det sånn at vi har effektivisert oss så langt vekk fra naturen og vårt grunnleggende kosthold at vi har mistet kontakten med oss selv og hva vi egentlig trenger. Kanskje er det også sånn at markedskreftene har skapt en hel rekke behov vi ikke hadde før vi begynte å lese alle disse artiklene om alle disse diettene, proteinbarene og milkshakene vi blir fortalt at vi må ha. Eller kanskje produsentene på den andre siden av dette har forstått at vi ikke klarer å motstå verken søtt eller salt, og vil selge mest mulig av det – slik at vi som forbrukere kastes mellom markedskrefter som først vil tjene penger på at vi går opp i vekt og deretter vil tjene penger på å få oss ned igjen.

Uansett ser det triste faktum ut til å være at vi rett og slett ikke vet hva vi skal spise lenger. Og på toppen av dette kommer også miljøspørsmålet inn for de av oss som er mer bevisste: Er det egentlig OK å spise steinbit og tunfisk? Er økologisk bedre enn “vanlig” mat? Er det OK å spise oksekjøtt hvis oksen har spist gress, eller er den like forurensende som en okse som står på bås og spiser kraftfór hele livet sitt? Kan man leve som vegetarianer i Norge hvis man samtidig forsøker å begrense oljeforbruket og forurensningen som nødvendigvis kommer som følge av matimport? Kanskje man kan spise kålrot..?

Heldigvis finnes det noen som bare sier “stopp” til alt dette og isteden viser oss den enkle oppskriften igjen. Michael Pollan skrev for noen år siden en bok som på norsk heter Matregler – håndbok for deg som spiser. Her blir alt sammen forklart i enkle prinsipper: Spis mat. Mest grønt. Ikke for mye. Og med mat mener han noe din oldemor ville gjenkjent som nettopp mat – uprosesserte, rene matvarer som du helst finner langs veggene i matbutikken, borte fra hyllene med hel- og halvfabrikata. Eller i skogen. Det finnes mye mat som vokser gratis i form av ville vekster som sopp, planter og bær, og om du liker jakt og fiske vil du også finne kjøtt som har levd et naturlig liv uten kraftfór og antibiotika. Samtidig unngår du også de etiske utfordringene som hører med til oppdrett og industri – om du ellers kan leve med at naturen opererer etter “spis eller bli spist-prinsippet”.

Denne håndboken er skrevet for deg som har gått deg vill i mer eller mindre velmente råd om hva du skal spise, og for deg som har glemt hva mat egentlig er. Den er skrevet for deg som gjerne vil tilbake til den gangen det å spise var enkelt. Og den er også skrevet for deg som har det økologiske aspektet i bakhodet, og gjerne vil ta vare på planeten samtidig som du får i deg det du skal.