Hva er egentlig frihet? Krishnamurti lanseres snart!

Årets første utgivelse er på vei i trykken, og vi starter Flux-året med å gi ut en klassiker av Jiddu Krishnamurti: Frihet fra det kjente. Dette er en tekst fra 1969, og den tar opp viktige temaer som alle vil kjenne seg igjen i: frykt, kjærlighet, vold i samfunnet og ønsket om et godt og harmonisk liv i frihet.

Krishnamurti (1895-1986) var selv opptatt av at vi ikke skulle følge noen lære, religion eller guru – heller ikke ham selv. Han presenterer deg for andre måter å tenke på og stiller viktige spørsmål, men det er du som må finne svaret. Det er du som må løsrive deg fra alle måtene samfunnet har formet deg på. Det inkluderer påvirkningen fra bøker du leser og andres livsfilosofi og kulturelle normer, såvel som nasjonalisme, religion og til og med familie.

Jiddu Krishnamurti kommer fra en sammensatt bakgrunn. Han ble født i det britiske India, og ble der ansett for å være tilbakestående av skolen. Hans mor anså ham derimot for å være en åndelig begavelse – og han ble også oppdratt som om han skulle være det. Som tolvåring ble han utnevnt av C.W. Leadbeater, en av Teosofisk samfunns lederskikkelser, som den nye Messias eller Maitreya – eller den fremtidige Buddha. Få år senere ble han og hans bror derfor tatt opp i samfunnet, og Krishnamurti ble lært opp til å skulle bli den nye verdenslederen. 

Krishnamurti brøt etterhvert med teosofien. På en sommerleir sjokkerte han alle idet han erklærte at han aldri hadde lest en teosofisk bok eller egentlig forstått den teosofiske terminologien, samt at ingenting av det han hadde hørt på disse foredragene hadde noe som helst med sannhet å gjøre. Dermed begynte han isteden å utforme sin egen filosofi og lære, men ville ikke ha noen følgere. Ironisk nok fikk han mange.

Krishnamurtis tekst er like aktuell i dag som da han formulerte tankene sine første gang på 60-tallet. Vi har fortsatt en verden som styres av frykt, og vi har fortsatt ikke kommet så mye lenger i prosessen med å skape et fredelig samfunn. Vi lever fortsatt i en konkurransepreget verden hvor mange vil hevde at vi må gå over lik for å komme til topps selv. Vi har fortsatt ikke oppnådd frihet. 

I dag gir vi deg en liten forsmak på hva du kan vente deg i Krishnamurtis Frihet fra det kjente  (oversatt til norsk av Marius Middelthon).

Frykt er et av de største problemene i livet. Et sinn som er fanget av frykt, lever i forvirring, i konflikt, og må derfor være voldelig, forkvaklet og aggressivt. Det våger ikke å bevege seg bort fra sine egne tankemønstre, og dette fører til hykleri. Så lenge vi er plaget av frykt, så lenge vi fortsetter å flykte fra den ved å bestige de høyeste fjell eller finne opp alle slags guder, vil vi alltid forbli i mørket.

Når vi lever i et så korrupt og tåpelig samfunn som vårt, med den konkurransepregede utdannelsen vi får, som fremkaller frykt, er vi alle tynget av frykt av et eller annet slag. Frykten er en forferdelig svøpe som forvrenger, ødelegger og sløver våre liv.

Det finnes en fysisk frykt, men det er en reaksjon vi har arvet fra dyrene. Det er psykologisk frykt vi snakker om her, for når vi forstår den dyptliggende psykologiske frykten, vil vi være i stand til å møte den dyriske frykten, mens hvis vi behandler den dyriske frykten først, vil det ikke hjelpe oss å forstå den psykologiske frykten.

Vi er alle redde for noe. Det finnes ingen abstrakt frykt, den er alltid i relasjon til noe. Kjenner du din egen frykt? Kanskje du er redd for å miste jobben, eller for ikke å ha nok mat eller penger; kanskje du engster deg for hva naboene eller offentligheten tenker om deg, for å bli foraktet eller latterliggjort; kanskje du lever i frykt for smerter, sykdom eller overgrep; kanskje du er redd for aldri å lære hva kjærlighet er, for å ikke bli elsket, for å miste kone og barn, for døden, for å leve i en verden som er som døden, for total kjedsomhet, for ikke å leve opp til bildet andre har av deg, for å miste troen. Blant alle disse og utallige andre former for frykt – vet du selv hva det er du frykter? Og hva gjør du vanligvis med det? Du flykter fra det, ikke sant, eller finner opp ideer og forestillinger for å skjule det? Men å flykte fra frykten er bare å gi den næring.

[…]

Hverken bruken av tvang eller praktiseringen av brutal selvdisiplin har ført mennesket til sannheten. For å oppdage sannheten må sinnet være fullstendig fritt, uten et fnugg av forvrengning.

Men la oss først spørre oss selv om vi virkelig ønsker å være fri? Når vi snakker om frihet, snakker vi da om total frihet, eller om frihet fra et eller annet besværlig eller ubehagelig som vi ønsker å unngå? Vi skulle gjerne være fri for plagsomme minner og ulykkelige opplevelser, men beholde våre behagelige, tilfredsstillende ideologier, formler og relasjoner. Men å beholde det ene uten det andre er en umulighet, for som vi har sett er nytelse og smerte uatskillelige.

Det er opp til hver og en av oss å bestemme om vi ønsker å være fullstendig frie eller ikke. Men hvis vi vil være fri, må vi forstå frihetens vesen.

Er frihet å være fri fra noe – fri fra smerte, fri fra sjalusi, fri fra engstelse av noe slag? Eller er friheten noe helt annet? Du kan fri deg fra dogmer ved å analysere dem, eller ved å avvise dem, men motivet for å fri seg fra dogmer kan være en reaksjon – kanskje det ikke lenger er populært eller bekvemt. Du kan fri deg fra nasjonalisme fordi du tror på internasjonalisme, eller fordi du føler det ikke lenger er økonomisk nødvendig å klynge deg til et tåpelig nasjonalistisk dogme med flagg og alskens tull. Du kan enkelt legge det bort. Eller du kan reagere mot en eller annen åndelig eller politisk leder som har lovet deg frihet som et resultat av selvdisiplin eller opprør. Men har en slik rasjonalisme, en slik logisk slutning, noe som helst med frihet å gjøre?

Hvis du sier at du er fri fra noe, er det en reaksjon som vil føre til nye reaksjoner, og som vil medføre en ny form for konformitet og undertrykking. Kanskje du vil kalle hvert eneste ledd i en slik kjedereaksjon for frihet. Men det er ikke virkelig frihet; det er bare sinnet som klynger seg til en svakt endret versjon av fortiden.

Dagens ungdom, som all ungdom, gjør opprør mot samfunnet. Det er positivt i seg selv, men opprør er ikke frihet, for når du gjør opprør, er det en reaksjon, og den reaksjonen skaper sitt eget mønster som du blir sittende fast i. Du tror det er noe nytt. Det er det ikke; det er det gamle mønsteret i en ny form. Ethvert sosialt eller politisk opprør vil uunngåelig falle tilbake til den gode, gamle borgerlige mentaliteten.

Frihet kommer bare når du ser og handler, aldri gjennom intellektuelt opprør. Å se er å handle, og slik handling er like umiddelbar som når du ser en fare. Da er det ingen hjernevirksomhet, ingen diskusjon eller nøling: Selve faren frembringer handlingen, og derfor er å se det samme som å handle og være fri. Frihet er en tilstand i sinnet – ikke en frihet fra noe, men en opplevelse av frihet, en frihet til å tvile og sette spørsmålstegn ved alt. Friheten er så intens, levende og handlekraftig at den kaster av seg enhver form for avhengighet, slaveri, konformitet og aksept.