Slik kan kommunikasjon bli forvirrende
Hvis kroppsspråket vårt ikke stemmer med det som blir sagt, er det som regel kroppens signaler som vinner fram, skriver Åse Dragland. Men ikke alltid.
Når vi kommuniserer med noen, retter vi oppmerksomheten mot det som blir sagt. Men selv om vi er dårlige til å ta inn hvordan personen beveger øynene, hvilke ansiktsuttrykk han eller hun har eller hva resten av kroppen signaliserer mens han snakker, så registrerer og tolker vår underbevissthet en god del og fanger opp kroppsspråk og tonefall, og kroppen vår svarer gjennom de samme ordløse og ubevisste kanalene.
Under en samtale kan man for eksempel få en snikende følelse av at personen som virker så hyggelig mot deg, egentlig ikke liker deg. Om det skjer, har du oppfattet noen fiendtlige signaler på et underbevisst plan, som du ikke helt skjønner hvor kommer fra.
En av de som har fremhevet kroppsspråkets betydning, er professor Albert Mehrabian. For over førti år siden presenterte han sin klassiske teori om kommunikasjon, der han skiller mellom tre dimensjoner: Hva som sies, hvordan det sies og ansiktsuttrykket. Han hevdet at hvis kroppsspråket ikke stemte med det som ble sagt, var kroppens signaler avgjørende.
Eksperter er enige i at det meste av all kommunikasjon, skjer ordløst, og at det vi kommuniserer med ord iblant utgjør mindre enn ti prosent av den totale kommunikasjonen. Det er også stor enighet om at når ord, kroppsspråk og stemme støtter opp om hverandre, blir kommunikasjonen klar og entydig. Men hvis det som sies ikke stemmer med kroppsspråk og stemme, blir kommunikasjonen straks forvirrende.
Om venninnen du traff forleden i byen sa at hun hadde god tid, mens du samtidig la merke til at hun kikket på klokken hele tiden, trodde du ikke helt på henne. Om kjæresten din sier «jeg elsker deg», mens han unngår blikkontakt, begynner du å tro at noe er galt. Og om en mor irettesetter treåringen sin, samtidig som hun smiler og ser på ham med et mykt blikk, blir hun ikke tatt alvorlig.
Noen ganger blir ikke følelsene våre uttrykt med ord. Det er kun kroppen som snakker. Et barn som mobbes eller blir utnyttet av voksne, forholder seg ofte taus i frykt for hva som kan skje om han eller hun forteller sannheten. Et trenet øye vil likevel kunne avsløre at noe er galt.
Andre ganger ønsker vi bevisst å holde tett om hva vi mener. Vi serverer såkalte hvite løgner, enkelte ganger for å være hyggelig, andre ganger for å unngå problemer. «Så fin du er i den», sier du til en god bekjent fordi du vil henne vel og ikke røpe at hun har gjort et dårlig valg når det gjelder ny kjole. Og siden venninnen bare leter etter en bekreftelse på at hun har gjort det rette, vil hun heller ikke se de små nyansene i ansiktsuttrykket som kan avsløre noe annet.
Les mer om boken her:
