Sender du doble signaler?
Arnold Mindell jobber med konfliktløsning, og skriver om den dårlige kommunikasjonen som kan oppstå når vi sier noe annet med ordene våre enn med de ubevisste signalene.
I et folkemøte i en liten by i Oregon møtte jeg en mann i begynnelsen av 60-årene. På den tiden pågikk det en stor debatt om de homofiles rettigheter i delstaten. Mannen reiste seg for å si hva han mente om homofili. Han hadde på seg hvit skjorte og slips, i kontrast til de andre deltakerne, som var mer uformelt kledd.
«Jeg er en ydmyk person», sa han med et selvsikkert smil. «Jeg tror på det som står i Bibelen, og jeg tror at homofile har mistet kontakten med Gud og derfor er fortapte. De trenger å bli frelst.»
Det primære signalet var at han var en ydmyk mann som følte at homofile er forvirret og i åndelig ubalanse. Det var det han ønsket at vi skulle høre. Han holdt en bibel i hånden for å forsterke budskapet. Men smilet hans sendte ut et dobbelt signal som andre opplevde som nedlatende.
Bibelen i seg selv var et dobbelt signal som viste at mannen følte at han tilhørte det moralske flertallet. Smilet og Bibelen ble oppfattet som nedlatende. «Dere trenger ikke å høre på andre enn meg, kjære forsamling: Jeg er sannheten.»
De doble signalene utløste en blanding av følelser, forvirring og irritasjon. De homofile og lesbiske aktivistene formelig vred seg i setene i sin iver etter å slå tilbake. Mannens selvgodhet vekket også negative reaksjoner hos andre.
Doble signaler er et uttrykk for sekundære prosesser – følelser du kanskje ikke ønsker å bli forbundet med hvis du forsto hva du egentlig sa. Denne mannen forsto ikke at han var nedlatende. Han syntes selv at han var åpen for alle.
Doble signaler gir uttrykk for en persons dypeste følelser, åndelige opplevelser og ubevisste opplevelse av egen makt og rang. Mannens doble signaler sa: «Jeg er deres overmann, så dere må lytte til meg, for det jeg sier, er ikke åpent for diskusjon.»
I det samme møtet fortalte en lesbisk kvinne at hun var blitt såret av folk som baksnakket homofile. Hun så ned i gulvet mens hun snakket. Samtidig knyttet hun nevene. Hun snakket om at hun følte seg maktesløs og såret. Hun fortalte om den gangen hun gikk hjem fra en fest og gråt helt til det grydde av dag. Hun fortalte at hun en gang ble værende i leiligheten i tre dager av frykt for nok en gang å bli såret.
Det hun sa om å bli såret, og det at hun så ned i gulvet mens hun sa det, var de primære signalene. De knyttede nevene var et dobbelt signal. Da hun var ferdig med å snakke, ba jeg henne fokusere på hånden og knytte den så hardt hun bare kunne.
Hun var ikke engang klar over at hun hadde knyttet neven, men da hun fikk tenkt seg om, var hun en helt annen person: «Jeg ønsker å forsvare mine egne og andres meninger! Jeg ønsker å forsvare denne mannen for hans meninger, selv om jeg er uenig med ham. Men jeg ønsker også å verne om mine egne meninger.»
De doble signalene utstrålte en enorm kraft, og den kraften fant seg ikke i å være stengt inne i henne. Siden hun ikke var klar over kraften selv, måtte den finne veien ut i form av et dobbelt signal. Doble signaler er ofte løsningen når vi prøver å avdekke vanskene og dybdene i våre relasjoner.
I kommunikasjonen mellom nasjoner, grupperinger, institusjoner og enkeltpersoner er det viktig å være klar over slike doble signaler. De signalene vi ubevisst sender ut, har også en tendens til å fremkalle en ubevisst respons.
Mannen med skjorte og slips i eksempelet over smilte til den lesbiske kvinnen og sa: «Hvorfor er du så irritert på meg. Hvorfor så full av følelser?!»
I sitt eget hode var han fremdeles bare en som ville redde henne, og han hadde ingen idé om hvilken effekt smilet hans hadde på henne. Derfor forsto han heller ikke hvorfor hun ble irritert. Til å begynne med forsto hun det ikke selv engang. Ordene hans gjorde henne nedslått, men smilet provoserte og utløste nye krefter i henne.
De fleste misforståelser oppstår på grunn av doble signaler, som ofte er like vanskelige å få tak i som drømmer. Institusjoner sender også ut doble signaler. Tenk deg at du tilhører en gruppe som mener at medlemmene er omsorgsfulle og har som mål å hjelpe andre.
Mange blir med i gruppen fordi de tiltrekkes av den primære identiteten, den store visjonen. Men så føler plutselig noen andre grupper seg truet av din gruppe, og begynner å konkurrere. Gjør de det fordi de er smålige? Kanskje. Men det kan også være et svar på de doble signalene din gruppe sender ut.
De primære signalene fra din gruppe tyder på at dere er hjelpsomme og omsorgsfulle, dere har en intensjon om å være åndelige eller fremstå som en alternativ kultur. De doble signalene dere sender ut, er imidlertid:
«Pass dere, for vi er kommet for å bli. Vi skal samle inn mest penger. Vi skal rekruttere medlemmer fra andre grupper.» Doble signaler, så lenge de ikke er bevisste, sår splid og virker forstyrrende i relasjoner.
Les mer om boken her:
