Hva puster liv inn i likningene?

Den ultimate fysiske teorien ville fortsatte etterlate en rest av mystikk, skriver filosofen Jim Holt.

Tenk deg at det finnes en endelig forklaring på alt. Hva kunne et slikt prinsipp ligne på? Hvordan ville vi ha visst at vi hadde kommet fram til det? Den ultimate fysiske teorien ville fortsatte etterlate en rest av mystikk – hvorfor denne kraften, hvorfor denne loven? I seg selv ville den ikke inneholde noe svar på hvorfor den var den ultimate teorien. Dermed ville den ikke leve opp til prinsippet om at hvert faktum må ha en forklaring – prinsippet om den tilstrekkelige årsak.

Naturlovene er uttrykt i form av matematiske likninger. Hvis matematikkens medium er menneskesinnet, betyr dette at sinnet burde komme før universet? Hva puster liv inn i likningene og danner et univers de kan regjere over? 

Mystisismen og matematikken har en lang fortid sammen. Det var Pytagoras’ mystiske kult som i oldtiden fant opp matematikken som en deduktiv vitenskap. Pytagoreerne tilba tall som en guddommelig gave. Platon kom fram til at objektene matematikere jobber med må eksistere i en annen verden, en som er evig og transcendent. Og dagens matematiske platonikere er enig.

Den nåværende teorien som best forklarer Big Bang, karakteriseres som «den nye inflasjonskosmologien». Ifølge Iinflasjonsscenarioet boblet universet vårt, for rundt 14 milliarder år siden, opp av romtiden til et tidligere univers. I stedet for å være hele den fysiske virkeligheten, er det bare en bitte liten del av et evig reproduserende «multivers».

Fysikeren Paul Davies har erklært at «det å påkalle en uendelighet av usette universer for å forklare de usedvanlige egenskapene til det vi kan observere er akkurat like ad hoc som å påkalle en usett Skaper». Begge alternativer, sa Davies, krever en trosakt. 

En av de storeerfaringene fra vitenskapshistorien er at virkeligheten alltid viser seg å være mer omfattende enn noen kunne forestille seg. Ved begynnelsen av det tjuende århundret trodde man at vårt univers kun bestod av galaksen Melkeveien, som befant seg helt alene midt i et uendelig stort tomrom. Siden den gangen har vi oppdaget at Melkeveien simpelthen er én av rundt hundre milliarder lignende galakser. Og det er kun det observerbare universet.

Sett deg selv i en hunds posisjon. En hund er responsiv, den har intuisjon, den ser på oss med øyne som det finnes en form for intelligens bak. Likevel kan hunden umulig forstå det meste av det mennesker foreta seg. Den kan for eksempel ikke ane hvordan vi oppfant forbrenningsmotoren. Kanskje vi burde forestille oss hvordan det er å være hund, og at det finnes sfærer som overstiger vår fatteevne.

Teksten er et redigert utdrag fra boken «Hvorfor eksisterer verden?». Boken ble gitt ut på Flux i 2015.