Nytelsen står i veien for gleden

Glede er noe annet enn nytelse, skriver Krishnamurti. Kravet om nytelse åpner for smerte og frykt. 

Du spør kanskje hvorfor livet ikke bør styres av nytelse? Av den enkle grunn at nytelse må føre til smerte, frustrasjon, sorg og frykt, og frykt fører til vold.

Nytelse oppstår gjennom fire stadier – oppfatning, sansning, kontakt og begjær. Jeg ser en vakker sky, eller et fjell som står klart mot himmelen, eller et blad som nettopp er sprunget ut om våren. Jeg ser på disse tingene med intens glede. Mens jeg observerer dem er det ingen adskilt observatør, bare ren skjønnhet, som ligner kjærlighet. I det øyeblikket har jeg ingen problemer, engstelser eller sorger. Jeg kan fryde meg over synet og glemme det i neste øyeblikk, eller så griper sinnet inn, og da begynner problemet.

Sinnet mitt tenker over hva det har sett og tenker på hvor vakkert det var. Jeg sier til meg selv at jeg gjerne skulle se det igjen mange ganger. Tanken begynner å sammenligne, vurdere, og sier: «Jeg må ha det igjen i morgen.» På den måten gir tanken varighet til en erfaring som har gitt glede i et øyeblikk.

Tanken ønsker å gjenta den gode erfaringen, og jo oftere du gjentar den, desto mer mekanisk blir den. Har du lagt merke til at når du er fullstendig oppslukt av noe, når hele ditt hjerte er involvert, er minnet i svært liten grad involvert?

Hvis du kan se på alle ting uten å la nytelsen smyge seg inn, uten å ønske at erfaringen skal gjenta seg, da vil det ikke være noen smerte, ingen frykt, og derfor overveldende glede. Det er kampen for å gjenta og fortsette nytelsen som fører til smerte. Betrakt det i deg selv. Du kjemper for å oppnå den samme gleden, ikke bare den samme estetiske sanseopplevelsen, men den samme indre sinnstilstanden. Du blir såret og skuffet fordi det blir nektet deg.

Du kan ikke tenke over glede. Glede er noe umiddelbart, og ved å tenke på den, forvandler du den til nytelse. Å leve i nuet innebærer at man oppfatter skjønnheten umiddelbart og fryder seg over den uten å søke nytelse i den.

Teksten er et redigert utdrag fra boken «Frihet fra det kjente» av Jiddu Krishnamurti.