Et modig menneske, sa du?
Det er livsfarlig å være menneske. Det er modig å bli født, det er modig å være menneske, det er modig å dø. Derfor er du helten i ditt eget liv. Uansett. Du velger dine roller i det kosmiske spillet, med eller uten maske, og du står løpet ut. (Dette som en smule forenkling av et hovedtema hos religionsforskeren Joseph Campbell).
Må jeg absolutt ha retningslinjer for dette løpet? Jeg kan lage meg noen pekepinner:
Plante meg midt i mitt eget besværlige liv. Uten å flykte.
Forvalte mitt pund, ta ansvar for min kropp, min neste, mine omgivelser, mine nærmeste. Uten å stjele ansvaret fra andre.
Leve min indre frihet. Uten sikring i verdens normer.
Følge min tanke i dens konsekvenser. Uten å miste meg selv.
Vokte min handling. Uten å lamme meg selv.
Våge min handling. Uten å hekte den fast i avhengighet.
Bruke mine evner. Uten å leve for å markere meg.
Leve med barnet i meg. Uten hang til prestisje, makt og status.
Leve mitt følelsesregister. Uten å havne i ’mine følelsers vold’.
Våkne med undring til hver ny dag, hvert nytt møte med verden. Uten å vike fra møtet med meg selv.
Våge å overgi meg. Uten å gi opp.
Hvem er jeg?
Er jeg politiker? Våger jeg å lytte litt dypere til hva verden venter av meg, følge røster som støyer litt mindre og slår an litt dypere strenger i meg? Våger jeg å møte min motpart, fjern eller nær, truende eller unnvikende, og si at nå setter jeg meg ned for å snakke med deg og jeg forlater deg ikke før vi har forstått noe mer av hverandre?
Er jeg forretningsmann? Våger jeg å spørre hvordan min virksomhet tjener verden rundt meg? Våger jeg å si at javel, vi må tjene penger for å få dette til å gå rundt, men det er og blir sekundært i forhold til den totale verdi av hva vi driver med?
Er jeg forsker? Er jeg genuint åpen for ny læring? Våger jeg å møte nye horisonter, uten å skule til posisjon og prestisje? Våger jeg å stille spørsmål ved vedtatte premisser og perpsktiver?
Er jeg ganske alminnelig? Våger jeg å være det?
Er jeg ganske eksepsjonell? Våger jeg å være det?
Er jeg bitte liten og redd? Våger jeg å være det?
Det modige menneske tar sin frihet og velger base for sin livsutfoldelse – uten å invadere eller degradere andres base. Det modige menneske utvider rommet, gir større rom til seg selv og verden. I et større rom fødes nye rom, hvor nye verdener kan folde seg ut.