Hvordan virker dialog?
Dialog er forskjellig fra samtale, drøfting, undervisning, læring og debatt. Lisa Schirch og David Campt skriver om dialogens unike funksjon.
I en samtale utveksler mennesker informasjon og tanker først og fremst for å uttrykke seg. Overtalelse, eller å få den andre til å endre syn eller få en ny forståelse, er ikke hensikten. I motsetning til samtale er det et konkret mål for en dialog å utvide deltakernes forståelse av en bestemt sak.
I en drøfting utveksler man informasjon og tanker for å gjennomføre en bestemt oppgave eller løse et problem. Hensikten med dialog er ikke å løse oppgaver, selv om dialogprosessen noen ganger bidrar til å avdekke oppgaver som må løses.
Undervisning hjelper folk å lære noe, vanligvis ved at kunnskap overføres fra lærer til elev. Læring skjer også i en dialog, men ikke ved direkte overføring. Dialog lar folk utvikle en egen, ny fellesforståelse av en situasjon.
Debatt er som en konkurranse der det finnes vinnere og tapere. Ordet «debatt» maner frem mange bilder: akademikere som kjemper en intellektuell kamp og overgår hverandre med argumenter, politikere som kjemper om stemmer eller opphetede ordvekslinger mellom folk ved middagsbordet.
En debattkultur er utbredt mange steder i verden. I en debatt lytter deltakerne til hverandre for å finne ut hva som er galt, ufullstendig eller på annen måte mangelfullt i motstanderens utsagn. Hensikten er å finne frem til disse svakhetene, blottstille dem og bruke dem til å stikke hull på motstanderens generelle standpunkt. Mange mener at dialog er det motsatte av debatt.
Dialog er en unik kommunikasjonsprosess fordi den konsentrerer deltakernes oppmerksomhet om å lytte for å forstå. Dialog fungerer best hvis deltakerne lytter etter hva som kan være riktig, sant og klokt i det andre sier. Lytterne forsøker å finne tanker de kan være enige i, og kanskje knytte dem til sine egne tanker for å finne frem til en sannhet som er større enn den hver av partene besitter alene.
Dialog har har mange gunstige virkninger, både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet. Én beskrivelse av hvordan dialog virker, er at den påvirker tre forskjellige, men beslektede sider av menneskesinnet: intellektet, følelsene og sjelen. Dialog fungerer best når prosessen engasjerer alle tre.
Gjennom dialog kommer man i kontakt med andre måter å se verden på. Man får muligheten til å revurdere forståelsen og kunnskapen sin om en sak, hendelse eller befolkningsgruppe. Dialogen skaper en ramme der det er trygt å stille spørsmål og lytte til mennesker med andre erfaringer og verdensanskuelser. Når folk forstår at det kan finnes andre synspunkter, utvider de sin egen forståelse. Når for eksempel miljøvernere og kvegfarmere møtes til dialog om arealutnyttelse, får de ny kunnskap om hverandres interesser og behov.
Dialog fører til bedre innsikt i egne og andres følelser. Dialogen engasjerer også følelser som motiverer folk til å handle. Noen ganger kan dialog for eksempel hjelpe folk å oppdage en ubevisst motvilje de har følt overfor andre personer eller grupper. En dialog som fungerer godt, gjør folk mer empatiske og motiverer dem til å handle for å endre en situasjon.
Et ektepar kan for eksempel ved hjelp av en planmessig dialogprosess lære om den historiske konteksten som har formet deres følelsesmessige behov. Den ene av ektefellene kan ha utviklet et behov for et følelsesmessig pusterom og tid til ettertanke etter en krangel. Den andre foretrekker kanskje å skvære opp snarest mulig. Dialog kan hjelpe ektefellene med å forstå hva som ligger bak disse ulike emosjonelle behovene, og motivere dem til å forsøke å behandle hverandre på en ny måte ut fra denne nye forståelsen.
Dialogfasilitatoren får om ikke annet frem et grunnleggende nivå av menneskelig omsorg i alle deltakerne. Selv om slik omtanke ikke utelukkende forekommer i dialogsituasjoner, er det ikke nødvendigvis vanlig i samfunnet, særlig ikke mellom fremmede. Denne opplevelsen av dyp omsorg kan styrke folks følelse av tilhørighet.
Religiøse mennesker uttrykker ofte denne opplevelsen av fellesskap gjennom dialogen ved å si at Gud er til stede. En deltaker i et dialogmøte ga en gripende beskrivelse av hvordan dialog kan berøre de dypere lagene av vår menneskelighet: Fasilitatorens arbeid er som «å utføre kirurgi på sjelen».
Dialog kan ofte ha sterk og varig virkning på folk. Mange år etter en intens dialog mellom mennesker som har opplevd dype traumer eller konflikter, forteller deltakerne av og til om hvor mye opplevelsen har forandret dem. Noen ganger blir folk så sterkt berørt at de satser på en ny karriere fordi de ønsker arbeide med sakene dialogen handlet om.
Les mer om boken som teksten er hentet fra her:
