Helse er mer enn fysikk og kjemi

Både sukkerpiller og «ekte» medisin virker bedre når vi tror på den. De beste legene benytter seg fullt ut av placeboeffekten.

Både i dagliglivet og i forskningen vil det vi tror, ønsker og forventer påvirke hvordan vi opplever og fortolker ting. Det finnes overveldende belegg for at holdninger og forventninger hos vitenskapens menn og kvinner kan innvirke på utfallet av eksperimenter. Det er derfor eksperimenter ofte gjennomføres ‘blindt’.

Dobbeltblinde fremgangsmåter brukes for å gardere seg mot forventninger både hos forsøkspersoner og forsøksledere. Noen pasienter blir tilfeldig utplukket og gitt en tablett med midlet som skal testes. Andre får en lignende tablett uten virkning, såkalt placebo eller narremedisin. Hensikten er å finne ut om det nye midlet har bedre virkning enn placeboet. Bare hvis det er tilfellet kan det godkjennes og markedsføres som virksom behandling.

Den mest markante placebovirkningen finner sted i forsøk hvor både pasienter og leger tror det er en banebrytende ny behandling som testes. Hvis forsøket ikke er blindt, og pasienter og leger vet hvem som har fått det virkelige medikamentet og hvem som har fått placebo, blir placeboeffekten kraftig redusert.

Hvis det virkelige medikamentet har tydelige bivirkninger, kan både pasienter og leger finne ut hvem som får placebo og hvem som får virkelig medisin. Resultatet er at placeboet blir mindre virkningsfullt. Det virkelige medikamentet blir altså mer effektivt i forhold til placeboet. Det har enorme økonomiske konsekvenser.For eksempel: i flere kliniske forsøk hadde antidepressivumet Prozac litt bedre virkning enn placeboet. Det ble godkjent til bruk, med årlige inntekter til produsentene på mer enn 2 milliarder dollar. Men var det virkelig bedre enn et placebo? Kanskje ikke. Selv om forsøkene var dobbeltblinde, har Prozac noen velkjente bivirkninger, som kvalme og søvnløshet. Ved å legge merke til disse bivirkningene, kan både pasienter og leger ha forstått hvem som fikk Prozac og hvem som fikk placebo. I det noen skjønner at de får det virkelige midlet og andre skjønner at de får placebo, vil placeboet bli mindre virksomt, og Prozac vil bli relativt mer virksomt.

I flere andre kliniske forsøk var Prozac ikke bedre enn placebo. Én grunn kunne være at i disse forsøkene hadde pasientene mindre erfaring med antidepressiva. Dermed var de mindre i stand til å gjenkjenne bivirkninger. Imidlertid publiserte ikke farmasiselskapet Eli Lilly disse ugunstige resultatene. De ble avdekket bare fordi en uavhengig forsker, Irving Kirsch, klarte å få ut dataene ved hjelp av US Freedom of Information Act. Han fant at når alle dataene ble tatt med, og ikke bare de positive resultatene publisert av produsentene, var Prozac og flere andre antidepressiva ikke mer virksomme enn placebo. De var heller ikke mer virksomme enn urtemedisinen johannesurt, som er langt billigere.

Ironisk nok har undertrykkelsen av data som viser at Prozac ikke er bedre enn placebo trolig hjulpet til å øke virkningsgraden av Prozac som reseptbelagt medisin. I og med at leger og pasienter har en sterkere tro på virkningen av Prozac, øker også placeboeffekten.Ordet ‘placebo’ vekker forestillinger om virkningsløse sukkerpiller. Men enhver behandling som pasienter tror vil gjøre dem bedre kan utløse placeborespons. Det gjelder også falske kirurgiske inngrep. I 1950-årene opererte mange kirurger for å avhjelpe angina, kraftig smerte i brystet forårsaket av mangel på blod i hjertemuskelen. De sperret noen av årene som førte blod til brystet. I en placebokontrollert undersøkelse ble noen pasienter jukseoperert. Brystet ble bare åpnet og så lukket igjen. Legene fant til sin overraskelse at dette inngrepet virket nesten like godt som en virkelig operasjon. Bare troen på at de var operert etter oppskriften lettet smerten i brystet på pasientene.

På lignende måte blir det ofte bedring når folk får en sprøyte med saltoppløsning, uten noe medikament. Placeboinnsprøyting er spesielt virkningsfullt når folk har sterk tro på en magisk kraft i injeksjonen, som mange steder i det landlige Afrika og i Latin-Amerika. Også i USA gir placeboinnsprøyting sterkere placeborespons enn placebopiller, men ikke i Europa.I mange år så medisinske forskere placeborespons som en irriterende og kompliserende faktor i kliniske forsøk. Den stod i veien for å finne en reell kur med reelle midler. Men holdninger skifter. Placebo-responsen viser at pasienters tro og håp spiller en viktig rolle i helbredelsesprosessen.

Virkninger av komplementære og alternative behandlingsformer ble til å begynne med avfeid som ‘bare’ placeboeffekt. Men placeborespons spiller en viktig rolle også i konvensjonell medisin. Simon Singh og Edzard Ernst fant at «virkningen av en anerkjent behandling forsterkes alltid av placeboeffekten. Ikke bare vil behandlingen gi standard bedring, men den vil medføre ytterligere bedring fordi pasienten har en forventning om at behandlingen vil gi god virkning … De beste legene benytter seg fullt ut av placebovirkningen, mens de verste bare legger til et minimum av placeboforøkning i sin behandling.»Hvis materialisme skulle være grunnlaget for medisin, skulle ikke placeborespons forekomme. Placeborespons viser at helse og sykdom ikke bare dreier seg om fysikk og kjemi. Det dreier seg også om håp, mening og tro.