Fremtiden er i Flux
Som 20-åring ble April Rinne kastet ut i uvisshet. Nå vil hun lære oss å se på endring og usikkerhet som muligheter og ikke som trusler. Teksten er hentet fra innledningen til boken «Flux».
«April, sitter du?»
Det var tidlig på kvelden den 6. juni 1994. Jeg sto i foajeen i et stort viktoriansk hus i Oxford i England, der en broket forsamling med utvekslingsstudenter bodde. Jeg hadde brukt ettermiddagen til å vaske klær og pakke, klar til å lede en studenttur den sommeren. Solen danset i vinduet med utsikt til hagen. Jeg hadde ett år igjen av collegestudiene og så veldig frem til dette lille eventyret som lå foran meg.
Stemmen i telefonen ble mer bestemt: «April, du må sette deg.»
Det var søsteren min som helt overraskende ringte fra den andre siden av jorda. Vi var ikke nært knyttet til hverandre, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun ringte. Det var så mye jeg måtte få gjort før avreise. Forsto hun ikke det?
«April, mor og far omkom i en bilulykke i går. Du må komme hjem med én gang.»
Jeg satte meg. Øynene mine ble uttrykksløse. Det var som om gulvet forsvant under meg – jeg prøvde å skrike, men det kom ingen lyd. Så prøvde jeg igjen, og skriket fikk huset til å riste.
Du skjønner sikkert hvor dette bar: Hele min verden ble snudd på hodet (i dag ville jeg sagt at den ble kastet inn i flux). Røttene mine ble dratt opp; ledestjernene mine sluknet.
I det øyeblikket sto tiden stille. Fremtiden kom til å se helt annerledes ut enn jeg hadde forestilt meg, enn foreldrene mine hadde forestilt seg, eller hvordan den hadde sett ut et år eller til og med én time tidligere.
I det øyeblikket ble søsteren min og jeg kastet ut i uvissheten, uten å vite hva vi skulle gjøre.
Aldri hadde jeg forestilt meg at så mange av oss kom til å føle det slik én dag.
La oss spole raskt frem til i dag: Vi lever i en helt spesiell epoke. Vi har opplevd en av de verste pandemiene siden 1918, noen av de dårligste økonomiske tidene siden tidlig på 1930-tallet, den svakeste matsikkerheten på flere tiår og en klimakatastrofe vi ikke har sett maken til i vår moderne historie. Én av disse krisene er i seg selv nok til å føre til omveltninger. Når alle krisene skjer samtidig, står vi overfor noe helt nytt.
Og det er ikke bare hva som endres, men hvor raskt verden, slik vi kjenner den, utvikler seg. Endringstempoet har aldri vært så høyt som det er i dag, og samtidig vil endringene mest sannsynlig aldri igjen være så langsomme som de er i dag. (Stopp og tenk over det et øyeblikk.)
Denne boken handler om at rundt hvert et hjørne lurer mer endring. Fremtiden er ikke mer stabil; fremtiden er mer usikker.
Fremtiden er i flux.
Mennesker er ikke vant til denne graden av omveltninger. Vi kan være utrolig tilpasningsdyktige når vi tvinges til det, men i det store og det hele foretrekker vi stabilitet og det velkjente. Selv folk som ønsker kaos velkommen, pleier å gjøre det vel vitende om at de kan være trygge på at enkelte ting ikke endrer seg. Dersom flux er vår «nye-nå-deretter-aldri normal», må vi være forberedt på den nye virkeligheten og ha verktøyene vi trenger for å leve godt. Denne boken er skrevet med tanke på nettopp det.
Les mer om boken her:
