Økologisk økonomi for bærekraftig samfunnsutvikling
Dagens samfunn står overfor mange utfordringer som det har vist seg vanskelig å løse. I en ny, omfattende rapport fra Det Norske Veritas slås det fast at ingen av FNs bærekraftsmål vil være oppfylt innen «fristen» 2030, med mindre innsatsen skjerpes betydelig. Det blir stadig oftere påpekt at det er vanskelig å finne løsninger innenfor dagens dominerende system. NOU 2020:15 «Det handler om Norge – Bærekraft i hele landet» konstaterer at en bærekraftig samfunnsutvikling krever utvikling og testing av helt nye virkemidler. Vi oppfordres med andre ord til å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter som åpner for fremtidsrettede løsninger. Det er interessant at det blir uttalt at det ikke nødvendigvis er snakk om økte ressurser, men om dialogbasert samarbeid. NOU-en slår fast at: «Det er det gode samfunnet som settes som målet for utviklingen, ikke vekst i seg selv.»
En slik tilnærming til utfordringene er ikke ny. Faget økologisk økonomi ble etablert på slutten av 1980-tallet ved Maryland State University fordi Herman Daly, tidligere leder i Verdensbanken, fant ut at det var umulig å finne løsninger på problemer knyttet til miljø og fattigdom innenfor dagens vekstorienterte globaliserte markedsøkonomi.
I 2019 ga jeg ut boken Økologisk økonomi – et perspektiv fra fremtiden på Flux. Der har jeg tatt med en oversikt over ideer og teorier fra flere av dem som har bidratt til å utvikle økologisk økonomi, slik at det i dag er blitt det mest potente alternativet til dagens system. Faget er i sin natur interdisiplinært, det vil si at det krysser de tradisjonelle faggrensene, samtidig som kobling til praksis står sentralt. I tillegg er det mulig å formidle helhetlig dynamisk kunnskap gjennom ulike kunstneriske uttrykk, som for eksempel, musikk, film, bilder og teater. Økologisk økonomi representerer med andre ord en helt ny tilnærming slik at vi kan forstå og håndtere de utfordringene som er beskrevet i FNs 17 bærekraftsmål.
I overensstemmelse med målsettingen om bærekraftig utvikling skal økologisk økonomi bidra til sosial og økologisk transformasjon, det vil si utvikle visjoner for fremtidige samfunn og ideer om hvordan den nødvendige endringen kan finne sted. Visjoner handler om hvordan vi ønsker å leve, hva slags samfunn vi ønsker å leve i, og hvordan vi skal organisere oss for å ivareta både naturens grenser og menneskers behov.
Ifølge Herman Daly er det nødvendig med en dyptgripende endring i etablert økonomisk teori og praksis for å legge til rette for en bærekraftig utvikling inn i det 21. århundre. Vi trenger en ny økonomi som på den ene siden gir en dypere og mer helhetlig forståelse av sammenhengene mellom økonomi, samfunn og natur, og som på den andre siden åpner for nye løsningsalternativer. Som et alternativ lanserte han et verdibasert teoretisk rammeverk for en ny økologisk økonomi som gjorde det mulig å håndtere tre sentrale utfordringer;
· Bestemme skalanivå (total størrelse på forbruk av naturressurser)
Økologisk økonomi bygger på termodynamikkens første og andre lov (mengden energi er konstant og energi spres uten å bli borte). Økologisk økonomi tar utgangspunkt i at økonomi er et undersystem av biosfæren. Det vil si at økonomisk aktivitet er bundet av absolutte ressursbegrensninger.
· Sikre rettferdig fordeling av varer og tjenester (distribusjon)
Fattigdom og ulikhet kan ikke avhjelpes med fortsatt økonomisk vekst, så man må i stedet omfordele ressursene/godene. Dette gjelder rettferdig fordeling av goder både innenfor og mellom generasjoner.
· Bestemme hvordan tilgjengelige ressurser skal fordeles på ulike produktgrupper (allokering)
Daly mente at dynamiske samarbeidsrelasjoner mellom aktørene på markedet, er en viktig forutsetning for en fornuftig bruk av tilgjengelige ressurser.
Selv om problemene er globale, må løsningene være forankret i lokale tiltak. Det vil si at en global reduksjon av forbruket av ressurser, og lavere utslipp av forurensende stoffer til jord, vann og luft, krever koordinerte endringer på lokalt og regionalt nivå. Ifølge økonomen Kenneth Boulding er samarbeid innenfor små, desentraliserte nettverk mer produktivt enn det som er mulig i enorme, globaliserte konserner (Boulding 1981). Den samme argumentasjonen finner vi hos den tyske økonomen E.F. Schumacher, som hevdet at desentraliserte småskalaløsninger er mer ressurseffektive enn sentraliserte stordriftsløsninger. Produksjon basert på lokale ressurser rettet mot lokale behov er den mest rasjonelle formen for økonomi (Schumacher 1993).
Økologisk økonomi er senere videreutviklet gjennom bidrag fra ulike forskere. Waldemar Hopfenbeck (1992) argumenterte for at det kreves dyptgripende endringer i den etablerte økonomien på grunn av de alvorlige miljø- og samfunnsproblemene det moderne samfunnet står overfor. Han baserte seg på følgende prinsipper:
· Holistisk vitenskapsforståelse
· Økonomi basert på samarbeid
· Innføring av sirkulære verdikjeder
I følge William Rees (2000) er de viktigste kjennetegnene ved økologisk økonomi er overgangen fra konkurranse til samarbeid, fra egosentrisk nyttemaksimering til sjenerøsitet, og fra materiell velstand til livskvalitet. Peter Söderbaum (2000) argumenterte for at konkurranse mellom autonome aktører er en illusjon fordi alle økonomiske aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Alle blir påvirket av andre, samtidig som den enkelte aktør påvirker helheten. I tillegg påpekte han at relasjonene mellom aktørene er påvirket av etiske verdier og normer. Han konkluderer med at det kreves endringer på flere plan for å nå målsettingene om bærekraftig utvikling. Det er nødvendig med et helhetlig perspektiv på økonomisk virksomhet, med bedrifter som inngår i integrerte nettverk, og markeder preget av samarbeid og medansvar.
Den chilenske økonomen Manfred Max-Neef (2010) gikk et steg videre og hevdet at økonomien må bevege seg bort fra målsettingen om høyest mulig materielt forbruk. Vi må fokusere mer på kvalitative verdier. Han formulerte endringene gjennom en rekke punkter: økonomien skal tjene menneskene, det er ikke menneskene som skal tjene økonomien; og utvikling handler om mennesker og ikke fysiske objekter. Vekst er ikke det samme som utvikling, og utvikling forutsetter ikke vekst. Alle former for økonomi forutsetter livskraftige økosystemer, og siden økonomien eksisterer innenfor biosfæren, som er et endelig system, er (eksponentiell) vekst umulig.
Max-Neef har gjennomført empiriske studier i en rekke land, som dokumenterer at livskvaliteten ikke øker i takt med økt forbruk. Når forbruket kommer over et optimalt nivå fant han at tilfredsheten synker. I USA har tilfredsheten med livet vært svakt synkende i mer enn 40 år, til tross for sterk vekst i forbruket. I andre land, for eksempel Norge, kom toppunktet mye senere. Felles for de fleste rike land er at tilfredsheten ikke øker, til tross for stadig økonomisk vekst. At fattigdom gir redusert livskvalitet er selvsagt, men at rikdom også har negative virkninger, er kanskje mer overraskende. Som nevnt, fant Max-Neef empirisk belegg for å hevde at livskvaliteten begynner å falle til tross for økt materielt forbruk når den materielle velstanden når et visst nivå («the treshold point»). I fattige land som ennå ikke har nådd terskelpunktet, er det dermed legitimt å påpeke at vekst i forbruk og generell vekst i BNP (brutto nasjonalprodukt) er nødvendige virkemidler for å overvinne fattigdom. I rike land der vi for lengst har overskredet terskelverdien, er det reduksjon i forbruket av naturressurser som må til. På spørsmål om hvordan vi kan bekjempe fattigdom uten vekst, kommer Daly med et selvinnlysende svar: «We might have to share!» (Daly 2007).
Økonomen Clive Spash (2017) har kommet med flere kriterier som skiller økologisk økonomi fra dagens konkurransebaserte markedsøkonomi. Samfunnet forstås som mer enn summen av enkeltindivider, og økonomiske, økologiske og sosiale systemer påvirker hverandre gjensidig og er i stadig utvikling. Samfunnet omfatter et mangfold av verdier som inkluderer kulturelle og miljørelaterte verdier, og kunnskapsgrunnlag om dette mangfoldet dannes gjennom samarbeid på tvers av fagområdene.
Økologisk økonomi skiller seg fra dagens dominerende økonomi på flere områder: Økologisk økonomi bygger for det første på en kommunitaristisk samfunnsforståelse. Amitai Etzioni (1988), forfatter av det kommunitaristiske manifest, hevdet at individ og samfunn skaper hverandre og forutsetter hverandre. Ut ifra et kommunitaristisk perspektiv konkluderte Etzioni med at samarbeid mellom bedrifter er nødvendig for å finne frem til løsninger på felles utfordringer knyttet til miljø- og samfunnsansvar. Økologisk økonomi skiller seg for det andre fra dagens dominerende økonomi ved at økologien er overordnet økonomien, ikke omvendt. Alle former for økonomisk virksomhet utvikles innenfor de fysiske rammene som defineres av økosystemene, og de etiske rammene som utvikles innenfor kulturen.
Økologisk økonomi er for det tredje forankret i prosessfilosofi. Daly og andre fremtredende bidragsytere innenfor økologisk økonomi refererer i denne sammenhengen til Alfred North Whiteheads «philosophy of organism». Tilpasning skjer gjennom dialogbaserte prosesser, og en sunn samfunnsutvikling kjennetegnes av harmonisk balanse mellom de forskjellige samfunnssektorene. Dialogbasert kommunikasjon er en viktig betingelse for å kunne utvikle dynamiske og balanserte relasjoner mellom aktørene. Whitehead (1978) argumenterer for at prosess er viktigere enn produkt, at alt innenfor «the web of life» er i stadig endring, og at kreativitet er den viktigste drivkraften i endringsprosessene.
Økologisk økonomi er for det fjerde basert på at alle økonomiske verdikjeder er sirkulære. Økologisk økonomi fokuserer på samspillet mellom tre ulike kretsløp: kretsløpet mellom økonomien og naturen, kretsløpet mellom økonomien og kulturen, og sirkulasjonen av ressurser innenfor økonomien. Naturressursene sirkulerer innenfor økonomisk sektor, og det vil si at ulike avfallsfraksjoner – papir, plast, metall og så videre – blir gjenvunnet og brukt på nytt. På denne måten er det behov for reduserte uttak av naturressurser, og det skapes mindre avfall som går tilbake til naturen, ofte i form av forurensning. Kretsløpet mellom økonomien og naturen er tilpasset økosystemenes source-sink-kapasitet. Det vi si at økosystemene setter grenser for hvor store mengder ressurser som tas ut, og hvor mye avfall som kan tilbakeføres uten å gjøre skade. Sammenhengene illustreres i Kretsløpsøkonomi – The Triple Helix (Ingebrigtsen og Jakobsen 2007, Jakobsen 2017, Jakobsen 2019).
Figuren illustrerer hvordan økonomisk virksomhet er forbundet med naturen og kulturen. Bærekraftig utvikling forutsetter at økonomisk virksomhet på den ene siden balanserer mellom naturens og kulturens egenverdi som forutsetning for bærekraftig utvikling, og på den andre siden mellom natur og kultur som økonomisk ressurs (instrumentell verdi). I samspillet mellom økonomi og kultur er sektorbegrepet «kulturnæring» en del av økonomien, mens det antropologiske kulturbegrepet hører hjemme i kulturen. Sirkulære verdikjeder innenfor økonomien er viktig, for det gjør det mulig å redusere forbruket av både naturressurser og mengde avfall som går tilbake til naturen. For å etablere effektive materialsykluser i praksis kreves samarbeid mellom myndigheter, produsenter, distributører og forbrukere.
Les mer om Økologisk økonomi av Ove Jakosen her:
Litteratur:
Bodø2024 – European Capital of Culture (2019): Arcticulation, Application
Daly H. og Cobb Jr. J. B. (1989): For the Common Good – Redirecting the economy toward community, the environment, and a sustainable future, Boston, Beacon Press
Etzioni, A. (1988) The Morlal Dimension – Toward A New Economics, The Free Press
European Commission (2019): The Expert Panel`s report, Brussels
Hopfenbeck, W. (1992); The Green Management Revolution – lessons in Environmental Exellence. Prentice Hall
Ingebrigtsen, S., Jakobsen, O. (2007): Circulation economics – Theory and Practice, Oxford, Peter LangAG
Jakobsen, O., (2017): Transformative ecological economics, Routledge
Jakobsen, O. (2019): Økologisk økonomi – I et fremtidsperspektiv, FLUX
Max-Neef, M. (2010): The World on a Collision Course and the Need for a New Economy, AMBIO 39:200-210
Rees, W. (2008): Human nature, eco-footprints and environmental injustice, Local Environment Vol. 13, No. 8, Dec. (pp. 685-701)
Spash, C. L. (2013): The Shallow or the Deep Ecological Economics Movement? Ecological Economics 93 (September): 351-362.
Spash, C. L. (Ed.) (2017). Routledge handbook of ecological economics: Nature and society. London: Routledge.
Söderbaum, P. (2000); Ecological economics – A Political Economics Approach to Environment and Development, London, Earthscan
Welford Richard and Gouldson Andrew (1993): Environmental management and business strategy, London Pitman Publishing
Whitehead, A. N. (1978). Process and Reality. (Corrected edition redigert av D. R. Griffin & D. Sherburne). New York: The Free Press.