Fengsel med mening
Over hele verden har man prøvd ut ulike former for fengselsdrift. Bastøy fengsel i Horten er så unikt at internasjonale gjester står i kø for å lære.
ARNE KVERNVIK NILSEN: – Mange snakker om humane fengsler, men praksisen er så som så. Vi fant ut at det var viktig med en mer avklart ideologi for humanitet. Naturen på øya la også til rette for det. Fengselet fyller 25 år til sommeren, men den humanøkologiske modellen er utviklet de siste årene. Norske fengsler har et godt ord på seg internasjonalt. Vi har høy kvalitet på fengselsbetjenter, og loven gir innsatte samme rett til helsetjenester og utdanning som deg og meg. Masse internasjonal forskning sier at straff i seg selv overhodet ikke virker rehabiliterende. Bruker vi fornuft, blir det viktig å sikre at innsatte ikke forbryter seg igjen når de kommer ut. Da må vi sørge for at fangene kan gjøre en jobb med seg selv.FLUX: – Det virker som om dere vil skape nesten mer bevisste mennesker enn de som er ute i samfunnet fra før. Hva innebærer humanøkologien?
– Det er en teori som deler menneskesyn med gestaltterapien. Til enhver tid påvirker og påvirkes du positivt og negativt gjennom settingen du er en del av. I dagliglivet på Bastøy fokuserer vi på at det du gjør med dyrene, trærne og jorda, slår tilbake på deg selv. Slipper vi ut for mye CO2, ødelegger vi vårt eget miljø. Når innsatte får en meningsfull rolle i en større sammenheng, gjenvinner de noe av respekten for seg selv. De innser meningen med at det du gjør mot din neste, slår tilbake på deg. I samfunnet er det mye snakk om at fanger må respektere tjenestemenn og andre mennesker. Det er forsåvidt viktig, men det er en missing link her. Svært mange innsatte har mistet selvrespekten, eller har aldri hatt den. Får de selvrespekten tilbake, kommer respekten for andre automatisk. Da blir det ikke en forferdelig vanskelig utfordring lenger. Bastøy legger tilrette for at den innsatte kan oppdage hvem han er. Ikke bare at han er en kjeltring, men at han har noe å gi. Dette er det mest kostnadsbesparende vi kan gjøre for samfunnet. Folk som har vært en trussel, begynner å bringe noe positivt til omgivelsene.
– Det dreier seg altså ikke bare om å drive økologisk landbruk. Men er det ikke dyrt med all denne tilretteleggingen og aktiviseringen? – Vi krever mye mer av fangene enn et vanlig fengsel gjør. Der blir innsatte nærmest dratt i ørene om morgen, man passer på at de kler seg og gjør sin plikt. Her lærer de å ta ansvar selv. Vi har langt færre ansatte per innsatt enn vanlig, og fengselsdriften er mye billigere.
– Hvis Bastøy både er billigere i drift og gir bedre rehabilitering, hvorfor følger ikke alle fengsler deres eksempel?
– Det må du spørre politikerne om. Ulike ideologier har ulike syn på fengselsdrift, men fakta er soleklare. Straff i seg selv virker ikke. På Bastøy må fangene ta utdanning som lettmatros på ferga, jobbe i gårdsdrift, og vise besøkende rundt på øya. Hvis vi ikke kan bruke de innsatte til ulike typer oppgaver, kan vi ikke forvente at de fungerer den dagen de slipper ut. Det er et kjempeenkelt prinsipp, men det brytes hver eneste dag i fengselssystemer verden over. Fangene fratas ikke bare frihet, men også ansvar. Vi liker å kalle Bastøy en arena for ansvarsutvikling. Vi prøver å skape et alminnelig lokalsamfunn. Vi har hatt noen føler ute, som viser at det går langt bedre med fanger som har vært på Bastøy. Dette ønsker vi mer dokumentasjon av. I en stortingsmelding heter det at ingen skal slippe ut i samfunnet rett fra lukket fengsel. Vi får fanger som er overført fra lukket fengsel.
– Noen kritiserer dere for å være for "snille". Er det fordi samfunnet har en sterk idé om hevn, og heller vil fokusere på fortiden enn på fremtiden? Være slem mot dem som har gjort noe galt?
– De som mener vi må ha lengre og hardere straffer, synes at Bastøy er på villspor. Det er klin umulig å få dem med på en debatt om konsekvensene av disse straffene. Vil man forebygge ny kriminalitet, eller vil man ikke? Det er klart at hevntanken står sterkt, men det ordet er stygt, så vi kaller det samfunnets rettsfølelse isteden. Vil du ha et langt liv som politiker, må du ta hensyn til folks rettsoppfatning. Det norske samfunn er tuftet på juss og teologi, som igjen er tuftet på straff. Svært mange politikere ville hatt godt av grunnleggende kompetanse innen psykologi. Da ville de forstått hvordan mennesker responderer i forhold til settingen de er en del av. Vil vi forebygge ny kriminalitet, eller vil vi ikke? Alle er enige om at vi vil ha et trygt samfunn. Spørsmålet er hva slags redskaper vi tar i bruk for å få det til. Det fins mennesker som er så truende at vi må beskytte samfunnet fra dem, men antall tikkende bomber er veldig lavt i forhold til den samlede fangebefolkningen.– Er det spesielt snille fanger som kommer til Bastøy?
– 95% av de innsatte har lange dommer. De må søke seg hit fra andre fengsler, som uttaler seg om deres oppførsel og risiko for rømming og trusler. Det fins folk som ikke kan være på Bastøy. Det fins også folk som kommer hit og ikke takler det. Jeg er blitt fortalt at burhøns blir gående i sirkel når du slipper dem ut av buret. Folk som har sittet på en lukket fengselscelle, har utviklet angst – for mennesker, for åpne plasser og så videre. Noen ber om å bli tilbakeført til lukket fengsel når de kommer til Bastøy.
– De klarer ikke å oppdatere selvbildet, og unne seg friheten? Mange har kanskje aldri opplevd å mestre noe før?
– Nettopp. Men det fins nok av solskinnshistorier. En innsatt fortalte hvor lite respekt han hadde for liv tidligere. Så kom han hit og ble opplært til å ta imot kalver. En gang berget han en kalvs liv inni magen da kua døde. Hver gang han så kalven, tenkte han at han hadde vært med på å berge liv, fremfor å ødelegge andres liv. Vi driver oppdrett av kyr, vi har sauer, høner og hester. For en med sosialangst kan det være lettere å forholde seg til dyr enn til mennesker. Vi reparerer noen av skadene som fengselsceller har påført folk. Narkotikaproblematikk er en utfordring for oss. Vi har ikke primitive straffer som å nekte folk å se på TV, men vi har sanksjoner. Vi kan pålegge folk å ta mer aktivt del i terapi, eller sende dem tilbake til vanlig fengsel for en periode. De som tror atBastøy fungerer som bydelen Kristiania i København, er på villspor. Vi har spilleregler som i samfunnet for øvrig.
– Er det noen innsatte som rømmer?– En reporter fra BBC sto i fyrtårnet og lurte på hvor gjerdene våre var. Jeg sa at vi faktisk ikke hadde gjerder. Det fins noen gjerder på papiret, som bestemmer hvor folk kan gå og ikke. Ellers er det havet. De siste ti årene har vi hatt 4-5 rømninger. Vi forventer at de som kommer seg til fastlandet ringer vakta og sier fra, så vi slipper å gjøre helikoptersøk. Det fungerer, men vi har liten praksis på det siden det er så sjelden noen rømmer. Det kan være konflikter mellom innsatte, men vi prøver å bruke det i en læringsprosess.
– Fins det også et åndelig fokus i rehabiliteringen?– For noen er den spirituelle og religiøse dimensjonen viktig. Jeg tror ikke det fins bare én vei til et kriminalfritt liv, det har med folks bakgrunn å gjøre. Vi har en prest som ikke er ansatt av kriminalomsorgen, og ikke trenger å stå til ansvar for oss med det fangene forteller. Hvor den åndelige dimensjonen starter og slutter, blir en egen diskusjon. Også i humanøkologisk tenkning står det å finne mening og tilhørighet sentralt.– Blir noen sjokkerte over at det går an å drive fengsel på denne måten?
– Ja, men de som kommer hit fra utlandet ønsker gjerne å markedsføre vår filosofi. Internasjonale TV-selskaper lager dokumentarer, og Michael Moore har vært her. Bare i dag er jeg blitt intervjuet av tyskere og skotter.
– Bastøy kan vel også inspirere andre områder av samfunnet, ikke bare fengsler?– Vi trenger ikke å nøye oss med at dette er en måte å drive fengsel på. I dagens miljøsituasjon er det klart vi har andre budskap. Andre deler av samfunnet kan ha nytte av å se hva som er mulig, hvordan vi kan tenke annerledes. Nå skal vi trappe ned bruken av motoriserte kjøretøy.– Er dere på kollisjonskurs med regjeringen, eller får dere gehør for deres filosofi?
– Nåværende regjering og en ny stortingsmelding er enige om mer bruk av denne typen soning. Jeg antar at innsatte vil bli her lengre og lengre. Pedagogisk ser vi på det som positivt. Nå er snittet ett år, men vi har hatt fanger her i fem år. Når man har brukt mange år på å styre skjevt, endrer man ikke tankegang over natten.
Bastøy – et humanøkologisk fengsel
Fengselet reduserer bruk av fossile energikilder og CO2-utslipp
Reduserer strømforbruket
Har gjenbruk av eget avfall
Produserer økologisk mat
Har utdanning, arbeidstrening, ansvarstrening og fokus på menneskelig påvirkningskraft og muligheter.