Energilandsbyen
Den tyske landsbyen Wildpoldsried produserer 321 prosent mer energi enn den trenger selv. Nye og smarte miljøtiltak har gjort det mulig.
Det er ikke lenge siden Tyskland var en av Europas miljøverstinger. På 1970-tallet var elva Rhinen en stinkende kloakk, forgiftet av tungindustri. Tyske forhandlerne sa nein til USA og Skandinavias krav om å kutte svovel-utslipp og forby ozon-nedbrytende hydroklorfluorkarboner. Industrilobbyister og fagforeninger mente reguleringer ville ta livet av arbeidsplasser. I dag er tankegangen helt annerledes. Laksen er tilbake i Rhinen, og Tyskland setter standarder for grønn politikk og teknologi. Fremstående politikere, som SPD-leder Sigmar Gabriel, ser for seg en tredje industriell revolusjon der ren energi er markedsledende.
Tyskland har skapt verdens største marked for vind og solkraft ved bruk av feed-in tariff; et system som tvinger kraftselskaper til å kjøpe fornybar energi til fastsatte priser fra enhver som ønsker å produsere. En studie fra Roland Berger Consulting Group (2007) sier at grønn teknologi vil passere bilindustrien som landets største næring i 2020. Veksten er på 8 prosent årlig. Samtidig har Angela Merkel lovet å redusere tysk karbonutslipp med 36 prosent under 1990-nivå innen 2020. Tyskland har også presset sine EU-partnere til høyere miljøstandarder.
Helt sør i landet har landsbyen Wildpoldsried gjort seg bemerket. I 1997 ville lokale myndigheter bygge ny industri, uten å sette seg i gjeld. I mai 2011 kunne borgermester Arno Zengerle vise fram den lange listen over hva landsbyen hadde oppnådd. Fem biogasskraftverk og ni vindmøller var bygd. Kommunen hadde reist ni nye bygninger, deriblant to skoler og en sportshall, med solcellepaneler. En rekke husholdninger har også slike paneler, og tjener penger på sitt overskudd av strøm. Med en befolkning på 2600 produserer Wildpoldsried 321 prosent mer energi enn landsbyen trenger. Ved å selge overskuddet til det nasjonale strømnettet tjener de 4 millioner euro årlig.
Innbygger Susi Vogl sier til magasinet BioCycle (nr. 8/2011): «I 2004 begynte flere å investere i solenergi. Bogermesteren ba flere montere solcellepaneler på taket. Jeg gjorde det selv, fordi kontrakten med feed-in-tarif var garantert. Jeg gikk til banken, åpnet en kredittkonto og kjøpte panelene. De vil være nedbetalt om få år takket være inntekten jeg får fra strømselskapet». Huseiere i Wildpoldsried som installerte solcellepaneler i 2004, ble garantert en inntekt på 3,50 til 4,39 kroner per kilowattime. Allgäuer Überlandwerk (AÜW), det regionale energiselskapet, måtte kjøpe energien med en prisgaranti på 20 år.
Småbedrifter har poppet opp i landsbyen for å yte service til installasjonene som lager fornybar energi. Med en egen formålserklæring (Wildpoldsried Innovativ Richtungsweisend) vil lokale myndigheter inspirere innbygggerne til å ta sin del av miljøansvaret og skape grønne jobber lokalt. Siden 1997 har landsbyen redusert sitt økologiske fotavtrykk (karbonutslipp) med 65 prosent. Den har også innført miljøvennligetiltak i forhold til vann og avløp, energieffektive hus og annet.
Wildpoldsried har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale miljøpriser. Borgermester Arno Zengerle har turnert for å inspirere andre til å forvandle sine lokalsamfunn og samtidig tjene penger. Modellen kan ikke tvinges fram av en fraksjon, mener han. Alle må jobbe sammen og myndighetene må begynne å tenke annerledes. Folkets entusiasme og overbevisning er viktig å ha med seg.
Ideer som kan forandre verdenSynes du dette var en god idé? Artikkelforfatterne har utgitt en e-bok med mange flere praktiske ideer for samfunn og miljø.