Det lille og det store behovet

Har den ytre veksten tatt overhånd, på bekostning av den indre? Tre eldre menn snakker om de grunnlegende behovenes kår i vårt samfunn.

GUTTORM FLØISTAD: Vi må huske at vi har to former for vekst: indre vekst og ytre vekst. Markedsøkonomien gir oss et bilde av ytre vekst. Indre vekst kan sammenholdes med en indre rikdom, som godt kan følges av en frivillig ytre fattigdom. Men når vi tar idéen om indre vekst og legger den ut i det ytre, blir det galt. Da har vi opphøyet det ytre til menneskehetens kongedømme på jord. Den indre veksten tåler en del, men ikke så veldig mye. Det er ikke tilfeldig at kristendommen for lengst er sekularisert – den har ikke klart å motstå presset fra en ytre økonomisk vekst.

ØYSTEIN DAHLE: Vi har jo den langvarige undersøkelsen i USA, som til overmål viser at det ikke er ytre rikdom som skaper tilfredshet. Er man tilfreds etter en viss grunnleggende behovsdekning, blir man ikke mer tilfreds ved å skaffe seg mer. Da er det andre ting som skaper ytterligere tilfredshet.

FLØISTAD: For eksempel en følelse av at tilværelsen har mening. En prosess med mening handler mer om å trives enn om å være lykkelig. Lykke stopper gjerne en prosess.

DAHLE: Det som får oss til å trives er i hovedsak lite ressurskrevende. Derfor er en målsetting om menneskelig trivsel samtidig en riktig strategi for en planet med begrensede ressurser.

FLØISTAD: Afrikanerne sier at mennesker har egentlig to behov for å kunne trives: det lille og det store. Det lille behovet dreier seg om tak over hodet, litt å spise og noen penger til å betale regninger. Det store behovet er et svar på hvorfor. Og det fant afrikanerne tradisjonelt i sin musikk og sine tradisjoner, i sine festivaler og sin felles livsutfoldelse. Mye av dette som i dag er henvist til scenen. Det lokale kulturgrunnlaget er i faresonen over alt.

DAHLE: Vi må spørre hvordan det er mulig å få til noe i en samfunnsstruktur som er så orientert mot kortsiktig nytte og kortsiktig gevinst? Er alle krefter egentlig rettet mot business as usual?

FLUX V/ HENRIK B: TSCHUDI: Det virker som vi har lite å stå imot med, lite av den gode stoltheten og den gode følelsen overfor gammel kultur. Det tok oss ikke lang tid å falle for billigheten og et ganske usmakelig overforbruk av alt som blinker rundt oss. Spørsmålet er om vi egentlig trives med det.

DAHLE: Du blir fort klubbet ned med slike spørsmål. Ganske enkelt fordi enkelhet er blitt en trussel mot det økonomiske system. Det er ytterst tankevekkende.

FLØISTAD: Problemene er skapt av en overdreven nyttetenkning. Mens behovet for gode relasjoner, omtanke, det å høre til egentlig aldri har endret seg. I dette ligger det også verdiskapning, helt uavhengig av materiell vekst. Keiser Augustus bygget opp igjen et krigsherjet Roma ved å kreve at alle skulle kjenne til Romas historie. Et godt samfunn trenger historisk bevissthet, en bevissthet om kontinuitet over tid. I dag har nytteperspektivet tatt helt overhånd, også i utdannelsen. Oppgaven – hvordan man enn formulerer det – må være å gjenkjenne og gjenreise det som har egenverdi.

FLUX: Straks vi snakker om nytten av noe, bør vi spørre: nyttig for hva, nyttig for hvilket formål? Og ikke gi oss før vi er rimelig sikre på at det vi innlater oss på kjennes godt, også i sine konsekvenser.

FLØISTAD: Nettopp hva vi ikke har gjort. Vi har ganske ureflektert gått for en kontinuerlig eksternalisering av alt som heter verdier, mens verdibegrepet primært dreier seg om forholdet mellom deg og meg. Ingen har bedt om et overflodssamfunn. Derimot har vi behov for å bli sett og verdsatt, fundamentale behov som bare kan oppfylles i et nærmiljø og i personlige relasjoner til et lite antall mennesker. Skal vi ha et fungerende fellesskap av europeiske stater og et globalsamfunn kan det bare fungere hvis det bygges opp av sterke lokale og nasjonale miljøer med utgangspunkt i disse dypereliggende behovene. Slik det nå er dikteres samfunnet mest av kapitalens behov. Kultur skulle være basis for et samfunns sosiale liv og nettverk. I stedet er kultur blitt underholdning som tjener kapitalen og bare i liten grad tjener en menneskelig utvikling. Vårt grunnleggende behov er behovet for tilhørighet. Massevis av mennesker sliter livet gjennom fordi de ikke fikk den tilhørigheten i oppveksten. Får du først tak i dette, at forbrukssamfunnet ikke er en del av vårt primærbehov, blir det lettere å bygge på de primære relasjonene, på det sosiale, på sammenhengen med natur og omgivelser.

FLUX: Kirkebenkene står tomme, men vi trenger jo å møtes! Her kunne vi finne både fysisk og psykisk rom. Kirkerommene kunne brukes til å komme sammen, snakke sammen, kommunisere og inspirere hverandre på forskjellige måter. Blant annet om hva vi skal gjøre med fenomener som materialisme og overforbruk.

Les mer om boken Visjoner for Norge.