Den som tar hevn, vinner ikke
Når noen forulemper oss, tror vi at vi blir i bedre humør av å ta hevn. Men psykologisk forskning viser noe annet. Det skriver Pål Johan Karlsen i boken «Psykologi i et nøtteskall». Ikke ta igjen!
Det lærte vi som barn. Elsk din fiende og vend det andre kinnet til. Moralfilosofer har satt ord på dette i generasjoner: Før du begir deg ut på hevntokt, grav to graver, advarte den kinesiske filosofen Konfucius. Å utøve vold mot andre er å utøve vold mot seg selv, sa den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi.
Er det ikke slik at revansj i det minste setter den forulempede i bedre humør? Den amerikanske psykologen Kevin Carlsmith og medarbeidere har undersøkt dette. I en serie eksperimenter skulle deltakerne investere penger. Hver forsøksperson fikk utdelt en liten pengepott og ble satt sammen i grupper på fire. Oppgaven besto i å legge penger i en felles pott, som økte med 40 prosent i verdi for hver runde. Deretter ble potten fordelt likt mellom alle deltakerne.
For gruppen som helhet ville det lønne seg å legge så mye i potten som mulig. Men som enkeltperson var det faktisk enda mer innbringende å være gratispassasjer: å legge lite eller ingenting i potten og likevel få utdelt sin faste andel for hver runde. Forskerne hadde rigget spillet. Etter å ha oppfordret gruppen til samarbeid, valgte en fiktiv deltaker gratispassasjer-strategien. Vedkommende gjorde seg ikke uventet upopulær med dobbeltspillet sitt. Da spillet var over, fikk tilfeldig utvalgte deltakere anledning til å ta revansj ved å straffe gratispassasjeren anonymt: for hver krone de ga fra seg, ville gratispassasjeren bli fratrukket det tredobbelte.
Resultatene var slående i denne lille studien: Folk trodde på katarsis – de forventet at revansj ville sette dem i bedre humør. Forurettede deltakere som fikk sjansen til å ta igjen, hevdet at de ville ha vært i langt dårligere humør om de ikke hadde fått denne muligheten. Faktum var likevel at deltakere som hevnet seg, kom i dårligst humør av alle. De fikk vansker med å legge hendelsen bak seg. Vi er overraskende dårlige til å forutsi hva vi kommer til å føle i fremtiden, ifølge en rekke tilsvarende studier.
Et eksperiment utført av de tyske sosialpsykologene Mario Gollwitzer og Markus Denzler, tyder på at den som søker revansj, ikke primært ønsker å se den andre lide, men å gi ham en vekker, en lærepenge. Man vil signalisere at den andre har forbrutt seg mot sosiale spilleregler på en måte som ikke aksepteres. Så lenge vi får formidlet poenget vårt på en måte som synker inn, får vi vår revansj. Slik sett kan fredelige rosetog gjøre nytten.