Seks tenkehatter - tenkemåte som skaper bedre struktur

Edward de Bono mener at tenkingens formål går ut over det å bevise at man har rett. En slik måte å tenke på vil kun være til glede for den som tenker slik. Det medfører selvtilfredshet alene. 

Det at vi prøver å gjøre for mye på en gang skaper problemer for oss. Vår hjerne er ikke laget for å klare mer en ting om gangen, mener de Bono. Modellen til de Bono bryter med dette. De seks tenkehattene bygger på prinsippet om at tenkeren gjør en ting ad gangen. Det handler videre om å skille følelser fra logikk, kreativitet fra informasjon etc. Ved å bruke hans konsept avgrenser man en viss type tenking fra en annen. I boken beskrives det som kjennetegner de ulike typene og hva hver av dem kan bidra med. De Bono har valgt å bruke betegnelse hatter fordi det er lett å huske. På norsk bruker vi jo også uttrykket ”du må vite hvilken hatt du har på” for å betegne hvilken rolle man opptrer i. De Bono opererer med seks ulike tenkehatter med seks ulike farger. Hver av hattene representerer en fase i en beslutningsprosess.

Den hvite hatten

Han innleder med å definere den hvite hatten. Hvit hatt skal dekke fakta, figurer, informasjonsbehov etc. Det fokuseres utelukkende på informasjon. Spørsmål som er aktuelle kan for eksempel være: Hva slags informasjon har vi? Hvilke spørsmål må vi stille? Hvordan skal vi skaffe informasjonen vi trenger? At fokuset utelukkende er på fakta, betyr ikke at emosjoner ikke er tillatt. De er tillatt, men tilhører en annen hatt (en annen fase). De Bono tar opp forhold rundt den hvite hatten i flere kapitler. Han viser også til praktiske eksempler på hvordan faktafokuset kan foregå. Han skiller også klart mellom antagelser og fakta. Fakta er fakta , dvs. sikker kunnskap, noe som kan kontrolleres. Ubekreftete fakta er antakelser. Det kan være fakta som ikke er godt nok utforsket. Han gir antakelsesnivået en viktig plass fordi det danner rammene som går forut for fakta. Han kaller dette annenrangs fakta. De inngår dermed som en viktig del i det han kaller et tolagssystem av informasjon. Han skriver også at:”Hovedregelen for den hvite hattens tenkning er at ingenting skal fremlegges på høyere nivå enn det faktisk befinner seg. Når et utsagn rettmessig uttrykkes som en antakelse, kan dette bidraget tillates.”

Den røde hatten

Mens den hvite hatten uttrykker de kalde og nøkterne fakta, er fokuset i den røde hattens tenkemåte de varme emosjonene. De Bono er opptatt av at følelsene får en plass i en beslutningsprosess. Man skal imidlertid ikke dvele ved dem. De skal komme på bordet, legges frem, tas hensyn til og parkeres. De Bono viser at de er det motsatte av nøytral, objektiv informasjon. Årsaker eller bakgrunn trengs ikke for at følelser tas hensyn til. De er bare er der og vil alltid prege oss. Derfor er det viktig å få dem opp på bordet. Det er som de Bono skriver: ”Hvis emosjoner og følelser ikke tillates som bidrag i tenkeprosessen, vil de lure i bakgrunnen og påvirke all tenkning i det skjulte. Emosjoner, følelser, anelser og intuisjoner er sterke og reelle. Den røde hatten tar hensyn til dette.” Han gjør også oppmerksom på at det er en fare i at man betrakter følelser som logiske og saklige. Man gir dem dermed en betydning de ikke skal ha. ”Vi er oppdratt til å unnskylde følelser fordi de ikke er en del av den logiske tenkningen. Derfor har vi en tendens til å behandle dem som en forlengelse av logikk. Hvis vi misliker loen, må det være en god grunn til dette. Hvis vi liker et prosjekt, må det være basert på logikk. Den røde hattens tenkning frigjør oss fra slike forpliktelser.”

Den svarte hatten

Den svarte hatten representerer den kritiske og skeptiske tenkingen. En tenkemåte som er grunnleggende i vår kultur og som står i nær tilknytning til utvikling av vitenskap og religionskritikk. Dette er det de Bono kaller forbeholdets hatt . Her handler det om forsiktighet, å overleve, ikke være naiv og ikke la seg lure. Den kritiske tenkningen kan imidlertid være ødeleggende for enhver skapende diskusjon. Den har derfor sin tid. Den kan ikke være der hele tiden. Den må kun være der i den tiden som er satt av til det. Kritikk er alltid berettiget, men de Bono peker at det også kan være en strategi fra den kritiske personen for å oppnå oppmerksomhet fra gruppen. Han peker også på at: ”Det er mye lettere å være kritisk enn å være konstruktiv. Det finnes mennesker som gjør seg viktige gjennom sin vilje til å kritisere, og som baserer sitt selvbilde på det.”

Den gule hatten

Gul viser til solen, til det positive og byggende. Når man har denne hatten på handler det om å finne det positive ved et forslag. Da blir det viktig å se hvordan ideene kan omsettes til praksis. De Bono peker på at det å være positiv er noe vi velger. Å velge det positive er et kjennetegn ved mennesker som har suksess, skriver han. De har et sterkt ønske om at noe skal skje og ting skal utvikle seg i den retningen som de ønsker. Han mener også at egeninteresse er et sterkt grunnlag for positiv tenking. Denne positive holdningen, mener han også er nødvendig for kreativiteten. Mennesker som alltid bærer den kritiske hatten på eller alltid ser farer eller umuligheter, preges av en pessimisme som blokkerer kreativitet og nyskaping. Fokuset på rettigheter og oppnådde posisjoner innebærer en fare for at man går i lås, og blir stående på stedet hvil. Nyskaping og fornyelse innebærer alltid en viss risiko. Trygghet er imidlertid nødvendig for at man skal våge det nye. Denne tryggheten har vi i stor grad i Norge, men samtidig kan det lett utvikle seg til trygghetsnarkomani der tryggheten i seg selv blir målet og ikke det å skape det nye elle prøve ut noe nytt. En positiv holdning, å bære den gule hatten, kan hjelpe oss til å komme videre. Den må imidlertid ballanseres av de andre fem hattene.

Den grønne hatten

De Bono kaller dette for energihatten. Grønt viser hen til vegetasjon – det som spirer og gror. Det er denne hatten vi må ha på når kreativiteten skal blomstre. Det gjelder å finne nye ideer, nye konsepter og nye oppfatninger. forandring er i fokus. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Kan vi snu opp ned på ting? Ser vi noe nytt når vi flytter ståstedet vårt? Kan vi bruke det nye vi ser? Den grønnehatten setter tryggheten på prøve. Å kaste seg ut i det ukjente, er nødvendig om noe radikalt nytt skal skapes. Det vil være nødvendig å tenke på tvers av alle normer og forhold om det helt nye, kvantespranget skal skje. Her vil det i ytterste fall være snakk om paradigmeskifter a la Kohn. De Bono bruker ordet parallell tenking og viser til en måte å tenke på som går på tvers av det gitte. Endring i produkter, organisering, utvikling krever bevegelse mer enn vurdering.

Den blå hatten

Blå hatt er prosesskontrollhatten. Her er fokuset på selve tankeprosessen og helheten. Blått viser til himmelen som dekker det hele. Her handler det om å fokus på tenkingen i seg selv. Dette er en tydelig lederhatt. Når det blå hatten er på, handler det om å formulere instruksjoner for tenkingen, organisere og kontrollere de andre hattene slik at målet med bruke av denne metoden blir oppnådd. De Bono viser også til at blått betyr distanse og å holde hodet kaldt og ha kontroll. Det er et sentralt punkt hos de Bono at man unngår prat og argumentasjon. Tomprat eller fokus på ting som ikke vedkommer det man er samlet om, fører ut i ørkesløshet og gjør at man gjerne glipper på målene eller at man misbruker ressursene man forvalter eller har til disposisjon. Dette burde være et kjent trekk fra både offentlige og private organisasjoner. Slik sett blir de Bonos teknikk et oppgjør med ”kosepraten” og ” vi har det så kjekt på jobben – tenkingen”. Det ligger et autoritært element i denne modellen. Denne autoriteten bærer den blå hatten. Det vil være en fordel at alle har denne hatten på seg. Det vil sikre fremdriften i tenkingen og gi bedre resultater. Ansvaret for oppsummeringen ligger også under den blå hatten.

Verdt å prøve ut

Denne modellen synes å kunne gi viktige bidrag til gode møtekulturer – også i helsesektoren. Man kjenner ikke kvaliteten på varen før man har smakt på den. Ta derfor en skikkelig jafs av denne boken fra Flux forlag.

Fra bladet Sykepleierlederen 2/2006.