Vinter – «Ventetida»
I år har vi vært så heldige å få Flux-forfatter og Nationen kommentator Kari Gåsvatn til å skrive fire engasjerende og aktuelle tekster om de fire årstidene, som vil bli lagt ut hver søndag i advent. Tekstene er inspirert av Gåsvatns bok Geriljahagen.
Kari Gåsvatn (f. 1948) er oppvokst i Rindal og har vært journalist siden 1970. Hun startet som politisk journalist i Nationen i 1978, hvor hun etter hvert ble fast kommentator og i dag er spaltist.
«Ventetida»
Vinteren er den store pausen, landskapets friminutt, tid for å stable hageblader og bøker på nattbordet og ved godstolen.
Mye av kloden er ødelagt av mennesker. Det er lett å tenke at kloden ville ha greid seg bedre uten folk, at naturen burde få være i fred, men det gir heller ingen mening. På sitt beste har folk gjort naturen bedre. Blomsterenga er menneskeskapt og genial. Dyr som beiter, er nøkkelen til artsmangfold. De er også nøkkelen til karbonlagring, og dermed å berge klimaet. Det å dyrke og bygge jord kan også berge demokratiet, fordi alle kan delta. Mange vil heller snakke om teknologi, og ikke om det mest opplagte klimatiltaket, å bevare økosystemene.
Det finnes mye litteratur om regenerativt landbruk. Vi lærer av naturen, og av hverandre, men også av å lese. Nå er det lesetid. Nylig leste jeg i en artikkel om det å lese, noe slikt som at «lesere tenker annerledes, fordi de har lest».
Bøker er best om vinteren. Den lokale bokhandleren er ofte borte, fordi Amazon har overtatt. Nå er Amazon og andre nettbutikker i ferd med å overta også annen handel. Det er ikke bra for kloden. Klær blir bestilt, sendt tilbake og havner ofte i søpla. Maten vi bestiller på nett, blir enda mer ansiktsløs og fremmedgjort, frikoblet fra landskap. Netthandel fungerer ofte som manipulering og ensretting, i hvert fall når det gjelder mat. Store konserner får avsetning. Kortreiste matskatter trenger andre kanaler.
Hagen og jordene sover. Kan jeg gjøre noe for jorda nå? Helst skal vi utnytte restene. I jula er maten ekstra god og dyrebar. Men det er alltid skrell og halvspiste barnetallerkener til overs. I bokashi-bøtta blir rester til næringsrik jord til vi igjen kan ut med spaden. Snar snur det, vintersolverv. Den lille nedtellingen omsluttes av en større nedtelling i årets kretsløp. Jeg bestemmer meg for at det er fint å vente.