Sammenfiltrede sinn og telepati – er det mulig?

Mange av oss har hatt opplevelser som vitenskapen ikke helt har klart å forklare. Kanskje du har våknet midt på natten og bare visst at barnet ditt hadde problemer, eller du kjente på deg at noe var galt før en stor katastrofe inntraff. Kanskje du til og med har tatt i mot eller sendt telepatiske beskjeder til noen. Eksemplene på hva menneskesinn kan gjøre og hvordan de kan skape uforklarlige forbindelser med hverandre er mange, selv om verden ofte vil ha oss til å tro at det er oppspinn og innbilning når noe slikt skjer.

Men det pågår forskning, og tenkerne forsøker stadig å finne ut av hva disse fenomenene egentlig er. I dag deler vi et avsnitt fra Hva i huleste vet vi? av Arntz, Chasse og Vicente. Kanskje forklaringen ikke er så komplisert likevel? 

Det burde ikke være umulig å tro at sinn og tanker kan sammenfiltres. Det skjer med partikler, og partikler er som informasjon. Tanker er koblet til materie og materie til tanke, så hvorfor skulle ikke tanker kunne sammenfiltres? Selv om eksperimenter med partikler ikke beviser at sinn kan sammenfiltres, peker de på et meget interessant undersøkelsesområde, et område som det er vel verdt å undersøke for en som er opptatt av en mer generell, inkluderende teori om alt.

Det var i hvert fall det dr. Radin tenkte. Entangled Minds (boken hans) ga tilsynelatende svar på en rekke anomalier (avvik) vi finner i verden, så han bestemte seg for å iverksette laboratorieforsøk. Han begynte med å be to personer tenke på hverandre gjennom et visst tidsrom. Radin har funnet at han kan sammenfiltre sinn ved ganske enkelt  å få mennesker til å gjøre dette. Etterpå ble de to forsøkspersonene skilt fra hverandre og sendt til to forskjellige steder slik at ingen fysisk kommunikasjon dem imellom var mulig. Forskerne utstyrte begge med fysiske måleinstrumenter og utførte det vitenskapelige motstykket til det Radin beskriver som “Pirk på en av dem og se om den andre rykker til. Og hvis du kan pirke og den andre reagerer som et resultat av dette, viser det at de fortsatt er sammenfiltret, selv om de ikke lenger befinner seg på samme sted… Denne formen for eksperiment er gjennomført med mange forskjellige fysiologiske parametre.”

Han eksperimenterte blant annet med å rette lyset fra en lommelykt inn i den ene personens øyne og undersøke om det registreres forandringer i den andre personens hjerne, spesielt bakre del av hjernen – bakhodelappen. I denne type eksperimenter, som er utført over en periode på mer enn to tiår, har han oppdaget at “å lyse inn i den ene personens hjerne gir en meget karakteristisk hjernerespons … Hos partneren, som sitter i et mørkt rom og ikke foretar seg noe som helst, er det ikke samme sensoriske tilførsel til hjernen, så den lyser ikke opp på samme måte. Men den forandrer seg. Og den forandrer atferd på en måte som er mer eller mindre synkron med det som skjer på sendersiden … Med utgangspunkt i en modell for sammenfiltrede sinn er de hele tiden forbundet. Når jeg pirker borti den ene, rykker den andre til. Det er ikke fordi noe overføres på magisk vis, men fordi det å pirke på den ene er som å pirke på den andre. Derfor rykker den andre til.”

Dr. Radin beskriver dette fenomenet i form av odds: “I forskning som involverer sammenfiltrede sinn, er oddsene rundt tusen til en mot at det kan være tilfeldig. Dette er basert på metaanalyse. I andre eksperimenter som er gjennomført på det kjente fenomenet der man fornemmer eller har en følelse av at noen stirrer på en, er tallet i forhold til tilfeldighet langt over en billion (tusen milliarder) til en.” Dette tallet er basert på innsamling av tusenvis av eksperimenter utført over flere tiår og kombinert statisk i dr. Radins metaanalyse.

Kan ESP (ekstrasensorisk persepsjon) være en form for ‘spøkelsesaktig’ effekt? Dr. Radin mener at hvis man ser hele omfanget av ESP-fenomener som forskjellige utslag av sammenfiltring, faller de inn under en felles teori. “La oss anta at erfaringer er sammenfiltrede. Hvordan ville de manifestere seg? Vi kan begynne med å gå gjennom forskjellige måter de kunne manifestere seg på. Hvis det er snakk om forbindelse med andre sinn, kaller vi det telepati. Hvis det er en forbindelse med andre objekter andre steder, kaller vi det klarsynthet. Hvis det er en forbindelse som transcenderer tid , kaller vi det prekognisjon (forutviten). Hvis det er en forbindelse der min intensjon kommer til uttrykk et annet sted i verden, kan vi kalle det psykokinese eller kanskje fjernhealing. Vi kan gjennomgå en liste over kanskje tolv forskjellige former for psykisk erfaring som opp gjennom årene har fått denne type betegnelser, men dette er egentlig bare toppen av isfjellet.”

Hvor dypt ned går isfjellet? Hvis det finnes en form for ikke-fysisk sammenfiltring mellom to personer, indikerer det en form for mentalt rom eller et mentalt felt der det skjer en utveksling. Dette bør også kunne gi seg kollektive utslag, eller utslag som kan oppjusteres til hundrevis, tusenvis og millioner av sinn. For å finne ut av dette har dr. Radin og hans kolleger satt igang The Global Consciousness Project. Inspirert av resultatene etter O.J. Simpson-rettssaken og utslagene på slumptallsgeneratorene, har de satt opp et verdensomspennende nettverk av slike generatorer som kontinuerlig laster ned sine avlesninger til en server ved Princeton.

Dr. Radin forteller: “Vi har nå data for to typer hendelser. Vi har forhåndsbestemte hendelser, for eksempel tusenårsskiftet, og vi har data for uventede hendelser, som 11. september. Vi kan nå se på alt dette ut fra tilfeldighetsaspektet, dette fysiske målet på tilfeldighet rundt omkring i verden, når mange sinn tilfeldigvis har fokus på samme sak. Kortversjonen av dette er – og vi har flere hundre hendelser, forhåndskjente og uventede – at det er helt klart at tilfeldighetene generelt sett ikke er så tilfeldige som de burde være i følge teorien. Hendelser i storskala som tiltrekker seg mye oppmerksomhet, skaper en viss mental koherens som synes å gjenspeile seg i det som skjer i slumptallsgeneratorer rundt i verden.”

Intet mindre enn forbløffende. Teorien som dr. Radin viser til, ligger til grunn for kvanteteorien – tilfeldighetene i kvantehendelser. Men samstemt fokus av flere millioner menneskers tanker, forandrer på dette. Og på samme måte som oppdagelsen av partiklers kvantemessige egenskaper punkterte gamle newtonske forutsetninger, bør også dette “stygge faktum” kunne gjøre det samme for skillet mellom tanke/sinn og materie som har preget vår sivilisasjon i århundrer. Implikasjonene er skjellsettende og særdeles utfordrende! 

Hva tenker du? Har du hatt opplevelser som dette?

Og hva vil implikasjonene være dersom dette viser seg å holde vann? Hvordan vil for eksempel store religioners tankegods påvirke oss alle? Eller hva med store nettverk, som for eksempel Facebook?

Hvilke mennesker er du samstemt med, og hva er det dere tenker på?

Du kan lese mer om dette fenomenet, og veldig mye annet, i boken Hva i huleste vet vi? Om de uante mulighetene som kan forandre hverdagens virkelighet, av Arntz, Chasse og Vicente.