Tre positive møter gjør deg rustet for motgang
Kjærlighetsforsker Barbara Frederickson forteller hvordan en nedbrutt kvinne fant en effektiv praksis for å takle stress.
Donna hadde opplevd en rekke tilbakeslag og skuffelser i jobbsammenheng og hadde mistet flere nære vennskap med kollegaer. Hun var enslig og følte seg følelsesmessig isolert. Stressnivået hennes var høyere enn noen gang, hun hadde søvnproblemer, følte seg slapp og selvtilliten var på bunn. Hun var på sitt absolutt verste i en fase da hun trengte all den styrken hun kunne få for å komme seg gjennom arbeidsdagen.
Mens vi spiste frokost sammen, fortalte jeg henne om oppdagelsen Bethany Kok og jeg hadde snublet over. Donna hadde tidligere vært borti andre teknikker hentet fra positiv psykologi. Hun ble straks interessert og ville vite mer om øvelsen. Jeg fortalte at deltakerne i studien vår hadde fått en svært enkel oppgave – å svare på to spørsmål om de tre lengste sosiale møtene de hadde hatt i løpet av dagen.
Donna tok til seg de nye funnene våre med stor iver, og lurte på hvor annerledes hennes eget liv kunne fortont seg om de tre lengste sosiale møtene hver dag hadde vært livgivende i stedet for nedbrytende – kilder til styrke heller enn til skuffelse.
Donna satte seg som mål å oppsøke i hvert fall tre sosiale møter hver dag som inneholdt positiv gjenklang. Hun innså at selv om hun ikke ville unngå usikkerhet og tilbakeslag i dagliglivet, ville hun prøve å legge til rette for flere gode møter hver dag. Siden hun bor for seg selv, var Donnas mål utfordrende å oppnå. Men den potensielle belønningen var fristende nok til at hun ville gjøre et ærlig forsøk.
Noen uker senere skrev hun til meg og fortalte at hun hadde opplevd store forandringer i livet sitt som hadde gitt henne mer selvtillit og indre styrke. Jo flere positive møter hun hadde, dess bedre forberedt var hun til å takle sin utfordrende jobbsituasjon.
Donna la merke til at hennes selvkomponerte «tre positive møter» hadde to positive ringvirkninger: For det første fikk den henne til å oppsøke mennesker hun likte å være sammen med, og hun ble inspirert til å bli bedre kjent med disse menneskene.
Hun fortalte meg blant annet at hun nå, etter en spesielt stressende dag på jobben, ofte ringte til en niese i 20-årene, bare for å høre hva hun drev med og for å le litt sammen. Etter hvert som disse telefonsamtalene ballet på seg, ble forholdet nærere og sterkere. Hun kom også andre familiemedlemmer og venner nærmere, og hun opplevde at relasjonene ble helsebringende for henne og bedre.
Den andre virkningen av hennes «tre positive møter» var at hun nå så etter muligheter til å forbedre de vanskelige relasjonene hun hadde. Hun hadde etablert positive og sterke relasjoner med familie og venner, og var nå ute etter å forbedre også de mer utfordrende relasjonene hun hadde med enkelte andre. Denne oppgaven virket mindre uoverkommelig nå som hun hadde en sterk plattform av gode kontakter å støtte seg på.
Ett år senere fikk jeg muligheten til å spise lunsj med Donna. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og hun svarte at det gikk strålende. Uttalelsen ble bekreftet av hele vesenet hennes. Hun virket mye mer avslappet og munter enn den kvinnen jeg hadde spist frokost med ett år i forveien. Jeg fant senere ut at livet hennes fortsatt var utsatt for skuffelser og tilbakeslag. Da hun fortalte meg om dem i detalj, tenkte jeg at de nesten var enda verre enn dem hun hadde gått gjennom tidligere.
Forskjellen, sa hun, var at hun nå var i stand til å la negativiteten simpelthen flyte forbi. Hun lot seg ikke påvirke av den. Med målrettet fokus på å legge til rette for tre positive møter hver dag fikk hun et åpnere sinn og et mer storsinnet hjerte å møte vanskelighetene med.
Hun var fortsatt enslig, men hadde oppdaget at kjærligheten kommer i mange slags farger. Hun visste at hun var en viktig del av familien sin, selv om de bodde langt unna. Hun hadde også kommet tett innpå et par av familiene i nabolaget. Og hun hadde oppdaget at ikke alle jobbrelasjonene hennes var dømt til å være vanskelige, og hadde derfor fått flere nye venner også blant kollegaene.
Les mer om boken «Love 2.0», som teksten er hentet fra.